Ny masteroppgave i matematikkdidaktikk om evnerike elever

Owl by bandratNy masteroppgave – denne gangen i matematikkdidaktikk. Kristin Ims har skrevet en masteroppgave ved Universitetet i Stavanger med tittelen «Tilpasset opplæring til evnerike elever i matematikk» der hun har sett nærmere på bruken av rike matematikkoppgaver. Kan dette være god metodikk for å gi evnerike elever tilpasset opplæring i matematikk?

Oppgaven

Forskningsspørsmålet har vært:

Hvordan arbeider evnerike elever med rike matematikkoppgaver og i hvilken grad er denne oppgavetypen hensiktsmessig for å tilrettelegge undervisningen til disse elevene? 

Funnene mine viser at man med stor fordel kan bruke rike matematikkoppgaver for å tilrettelegge undervisningen for evnerike elever i matematikk. De rike matematikkoppgavene er laget slik at elevene kan arbeide med dem ut fra sine egne forutsetninger (Hagland, Hedrén, & Taflin, 2005). Gjennom arbeidet med problemene får disse elevene mulighet til å vise sitt engasjement for matematikk samt mulighet til å bruke sine kreative evner. De får muligheter til å utfordre seg selv. Noe veiledning fra en lærer vil de kanskje trenge – men ikke mer enn hva læreren har tid til. Flere av oppgavene er også bygget på tidligere lært kunnskap, og elevene får dermed mulighet til å overføre denne kunnskapen til nye situasjoner. Derimot kan det være nyttig at disse elevene har erfaringer med å arbeide med problemløsningsoppgaver. For å kunne undersøke og utforske problemene må elevene ha erfaring med at et problem kan ha flere løsninger, og at man kan bruke ulike metoder for å komme frem til disse løsningene. Matematikk skal være et fag hvor man kan utforske og diskutere, og ikke et fag hvor man bare fokuserer på hva som er ”rett” og ”galt”. 

Fra konklusjonen om rike matematikkoppgaver og evnerike elever

Resultatet fra studien min viser at Siri ble utfordret i arbeidet med de rike matematikkoppgavene. Hun ble utfordret til å reflektere over oppgavetekstene, utforske ulike løsningsmetoder samt være kreativ. Siri fikk arbeide med problemene ut fra hennes egne forutsetninger og hun fikk bruke kunnskapene sine. Hun viste en motivasjon for å løse oppgavene selv om hun ikke klarte finne en løsning med en gang. Min oppfatning er dermed at rike matematikkoppgaver kan brukes for å tilrettelegge undervisningen for evnerike elever i matematikk. Disse elevene kan få arbeide med oppgavene som en berikelse av undervisningen når de ikke får noe utbytte av den ordinære undervisningen som gis. I tillegg til dette viser også studien at det er mulig å la alle elevene i en klasse arbeide med dem ettersom elevene får arbeide med oppgavene ut fra sine egne forutsetninger. På denne måten vil den evnerike eleven bli inkludert i klassens matematikkundervisning.  (Ims, 2014).

Sjekk ut denne masteroppgaven i matematikkdidaktikk om evnerike elever her.

Redigert 7/7-14:
Er du mer nysgjerrig på rike matematikkoppgaver? Sjekk ut boken «Tenk det! Utforskning, forståelse og samarbeid – elever som tenker sjæl i matematikk» av Lisbet Karlsen. Lenke til boken hos Adlibris.no her og en omtale av boken fra bladet Bedre skole nr. 2/2014 finner du her (bla ned til s. 97). Roar Engh, dosent ved Høgskolen i Vestfold skriver:

Karlsen tar læreplanen i matematikk for grunnskolen på alvor. Ved hjelp av konkrete eksempler viser hun hvordan matematikkundervisningen kan gjøres utforskende, spennende, motiverende og meningsfylt. Hun går til felts mot de læreverkene i matematikk som først viser elevene hvordan de skal løse en ny type oppgave, for deretter å la elevene løse mange oppgaver av samme slaget i den hensikt å trene inn den oppgitte løsningsmetoden. Karlsens elever skal finne fram til en løsningsmetode på egen hånd, fordi læreren stiller de spørsmåla som får dem til å resonnere seg fram til en egnet løsningsstrategi. Elevene skal tenke sjæl, som hun sier gjentatte ganger.

Selv om boken er merket med «5.-10.trinn» er dette en bok som kan inspirere også oss som jobber i småskolen. Dette skriver Roar Engh i bokomtale:

På forsiden er Karlsens bok merket «ungdomstrinnet», men jeg finner bare ett sted i boka der Karlsen spesifikt refererer til ungdomstrinnet. De fem første av hennes sju undervisningsopplegg mener jeg er godt egnet for barnetrinnet også. Uansett er metodikken i undervisnings- oppleggene hennes vel så interessant som innholdet, og denne metodikken er like godt egnet for barnetrinnet som for ungdomstrinnet og for videregående skole.

———

Image courtesy of bandrat at freedigitalphotos.net