Fungerer det å gruppere elever etter evner?

LøpetalentDet amerikanske National Research Center on Gifted and Talented (NRC/GT)  hadde et 5-årig forskningsprosjekt der de ser nærmere på «Hva som virker innen Gifted Education». I deres artikkelsamling på University of Connecticut sine nettsider ligger følgende artikkel der Dr. James A. Kulik redegjør for den forskningen som er gjort på det som i engelsk terminologi kalles «Ability Grouping», altså det å gruppere elever etter deres evner.

Dr. Kulik skriver i sin artikkel An Analysis of the Research on Ability Grouping» følgende (i en kjapp oversettelse – se den amerikanske siden for nøyaktig ordlyd!):

«Forskere har kjempet i flere tiår for å finne svar på spørsmål om det å gruppere elevene etter evner er nyttig. Har noen nytte av dette? Hvem tjener mest på å bli gruppert slik? Kan denne type «ability grouping» skade noen? Hvordan? Hvor mye? Hvorfor?»

Han skriver videre:
«Forskere har aldri kommet til enighet om funnene. For hver undersøkelse som har konkludert med at evnegruppering er nyttig, har en annen konkludert med at det er skadelig.

I dag, derimot, bruker forskerne statistiske metoder for å organisere og tolke forskningslitteraturen om denne type gruppering av elever, og forskerne håper i dag mer enn noensinne å komme til en enighet om temaet. Forskerne har møysommelig katalogisert resultatene av hundrevis av studier, og med hjelp av nye statistiske metoder, kan de nå tegne et sammensatt bilde av studiene og funnene innenfor «Ability grouping». Begrepet «Meta Analyse» ble innført av Glass da han i 1976 holdt sin tale til den amerikanske Educational Research Association for å beskrive denne statistiske tilnærmingen til å vurdere forskningslitteratur.

Meta-analyser har allerede vist at effekten av programmer for «Ability Grouping» er avhengige av hvordan de organiseres. Noen programmer har liten eller ingen effekt på elevene; andre programmer har moderate effekter, og atter andre programmer har store effekter. Nøkkelskillet er blant (a) programmer der alle grupper (nivåer) følger samme pensum, (b) programmer der alle grupper følger læreplaner tilpasset deres evne, og (c) programmer som gjør justering av læreplaner og andre justeringer tilpasset de spesielle behovene til svært talentfulle elever.

Programmer som bare innebærer mindre justering av pensum for disse gruppene har som regel liten eller ingen effekt på elevprestasjoner.

I noen programmer blir elevene inndelt etter sine testresultater i nivåene «høy», «middels» og «lavt», og alle grupper forventes å følge det samme grunnleggende pensum, samme læreplan. Denne tilnærmingen kalles i litteraturen «XYZ-gruppering». Elever i midtre og nedre gruppe lærer det samme som tilsvarende elever gjør i vanlige heterogene klasser. Derimot vil elever i den øverste ferdighetsgruppa i XYZ- programmer utkonkurrerer tilsvarende elever fra heterogene klasser med om lag en måned på en karakter-ekvivalent skala. Selvtilliten hos elevene i gruppe Y/Z (de to laveste nivåene) stiger litt og selvtilliten hos elevene som går i høyeste gruppe synker litt.

Vennligst merk følgende sitat fra artikkelen:

Programmer som innebærer mer omfattende tilpasning av pensum til elevenes evner har klare positive effekter på elevene. Eksempelvis vil programmer som «Cross grade» og «Within Class» gi justering i både gruppering og læreplan i fagene lesing og regning for grunnskoleelever. Elever i denne type gruppering utkonkurrere tilsvarende kontrollgruppe fra heterogene klasser med to til tre måneder på en karakter-ekvivalent skala.

Programmer for beriking og akselerasjon (som vanligvis innebærer den største pensumjusteringen for evnerike elever) har de største utslagene på evnerike elevers læring. I typiske evalueringsstudier, vil talentfulle elever fra akselererte klasser utkonkurrere elever som ikke har fått noen tilpasning (samme alder og IQ) med nesten ett helt år på prestasjonstester. Talentfulle elever som har fått gå i klasser der pensum er beriket utkonkurrere elever som i utgangspunktet hadde tilsvarende evner, men som har gått i konvensjonelle klasser med 4 til 5 måneder på karakter-ekvivalente skalaer.

Kulik konkluderer med disse «Guidelines»:

  1. Selv om noen skoler som gruppere elever etter evner bare kan vise til små effekter på læring, har andre programmer større effekt. Derfor bør skoler ikke eliminere muligheten til å gruppere elever etter evner.
  2. Svært talentfulle elever profiterer kraftig fra arbeid i grupper der de får gå raskere frem i pensum («akselerasjon»).
    Skoler bør derfor prøve å opprettholde tiltak/programmer som tilbyr akselerasjon for evnerike elever.
  3. Svært talentfulle elever profitterer også sterkt fra et undervisningsopplegg med beriket pensum (beriking/»enrichment». Dette er undervisning som er  designet for å utvide og utdype elevenes læring. Skolen bør derfor prøve å opprettholde tiltak som tilbyr beriking for disse elevene.
  4. Alle elever, enten de lærer raskt, gjennomsnittlig eller langsommere, vil profitere fra tiltak som tilpasser lærestoffet til gruppenes evnenivåer. Skolen bør forsøke å bruke muligheten til å gruppere på denne måten.
  5. Det er få fordeler å se fra programmer som grupperer elevene etter evner OG SÅ foreskriver samme lærestoff/-plan og samme undervisning for alle ferdighetsnivåer. Skolene bør ikke forvente at deres elevprestasjoner endrer seg dramatisk dersom de etablerer eller fjerner denne type programmer.

Altså: gruppering etter nivå har effekt på læring, men det kommer definitivt an på HVORDAN vi gjør det. Iflg. Kulik & Kulik!

Meta-analytic reviews have already shown that the effects of grouping programs depend on their features. Some grouping programs have little or no effect on students; other programs have moderate effects; and still other programs have large effects. The key distinction is among (a) programs in which all ability groups follow the same curriculum; (b) programs in which all groups follow curricula adjusted to their ability; and (c) programs that make curricular and other adjustments for the special needs of highly talented learners. (Kulik & Arbor, 1992)

Kilde:
Kulik, J. A., Arbor, A. (1992). An analysis of the research on ability grouping: Historical and contemporary perspectives (RBDM 9204). Storrs, CT: The National Research Center on the Gifted and Talented, University of Connecticut. (Rapport her og kortversjon på: http://www.gifted.uconn.edu/nrcgt/kulik.html)

About Krumelure (Kari K)

Norwegian Teacher & Gifted Advocate, blog at Krumelurebloggen.no about giftedness in Norway. Lektor/kontaktlærer. Holder kurs om elever med stort læringspotensial (#evnerike) og hvordan gi tilpasset opplæring. Styringsgruppen Nordisk Talentnettverk. ECHA-Correspondent to Norway, Delegate of World Council for Gifted and Talented Children. Twitter: @Kariekol E-mail: Krumelure5@gmail.com

Posted on 23/04/2012, in EvnerikeBarn, Forskning, Nivågruppering, Skole, Tilpasset undervisning, TPO and tagged , , , , . Bookmark the permalink. 3 kommentarer.

  1. Meget bra! Det er ikke bare å bruke metaanalyser uten å faktisk gå til kildene når det er spesifikke problemstillinger en søker svar på?

    • Det er nettopp det som er problemet med meta-analysen til Hattie. Man må gå inn i den, ikke bare ta et kjapt overblikk!

      • Jeg tror ikke Kristin Halvorsen m.flere har gitt den et kjapt overblikk en gang, det virker som om noen som har tatt et kjapt overblikk har fortalt henne hva som står der.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: