Dansk Evalueringsinstitut (EVA) undersøkte i fjor på nytt hvorvidt danske lærere klarer å undervise barn med ulike evner slik at alle elever faktisk får tilpasset opplæring. Berglingske Tidende i Danmark gjenga i mai 2011 funnene.

Hva fant forskerne? – At danske lærere ikke klarer å gi alle barn «differentiert undervisning».

Og da lurer jeg på – hva ville en tilsvarende norsk undersøkelse si? Er vi bedre på å undervise elever – på alle kanter av skalaen– i norsk skole? DET burde vi vite! – Forsker vi på dette i Norge slik at vi kan gi forskningsbaserte råd til norske lærere – eller lar vi lærerne i stikken også i Norge?

I Danmark fant evaluering at:

Lærerne i folkeskolen kan ikke i tilstrækkelig grad finde ud af at undervise børn med forskellige evner i én og samme klasse.

Det er Skolerådet i Danmark som bestilte undersøkelsen og formann Jørgen Søndergaard i Skolerådet kommenterte at resultatene var bekymringsfulle. Daværende undervisningsminister Troels Lund Poulsen sa også at han ikke var i tvil om konsekvensene:

Det har været med til at betyde, at vi ikke har fået det faglige løft af folkeskolen, som vi skulle have haft. Det påvirker fagligheden, når alle elever ikke bliver godt nok udfordret. Jeg tror desværre, at det især er de dygtige elever, der er kommet i klemme, og en forklaring på, at vi ekskluderer stadig flere elever til specialundervisning.

Undersøkelsen fra EVA viser at 8 av 10 nyutdannede danske lærere har vansker med å tilpasse undervisningen innenfor klasserommets fire vegger. Jørgen Søndergaard i Skolerådet kommenterte:

Det er især bekymrende, at lærerne er blevet svigtet. Der er ikke megen hjælp at hente for dem. Det er svært at finde egnet materiale og inspiration for de lærere, der gerne vil blive bedre til at differentiere undervisningen.

EVA sendte også ut en pressemelding i forbindelse med undersøkelsen der de sier at «Lærerne er latt i stikken» fordi de ikke har fått den nødvendige hjelp til å tolke begrepet.  Prosjektleder hos EVA Mia Lange forklarer:

Det er vigtigt at de både har en teoretisk forståelse af begrebet, en viden om hvordan de skal udmønte det i praksis, samt et væld af praktiske eksempler på hvordan undervisningen ser ud når den er differentieret. Det er med andre ord ikke så mærkeligt at lærerne har svært ved at tilrettelægge og gennemføre en undervisning der tager udgangspunkt i den enkelte elevs behov og forudsætninger – og det er et problem der kun vil blive større jo bredere et spektrum af elever skolen skal inkludere.

Er også norske lærere sviktet? Har norske lærere nok utdanning og kursing om dette slik at tilpasset undervisning er et oppnåelig mål, også for de evnerike elevene? Og for alle elever? Gjør vi det som er riktig – eller det vi tror er riktig i norsk skole?

I Berlingske Tidende påpeker man videre i artikkelen at mange lærere selv føler at de tilpasser opplæringen, men ifølge EVA har de en for «smal forståelse» av begrepet. – Dette har det også vært forsket på i Norge. Begrepet «tilpasset opplæring» blir tolket både «bredt» og «smalt». Flere forskere har pekt på at begrepet «Tilpasset opplæring» er uklart og tvetydig også i Norge, og at mange i skolen ser det som et vanskelig begrep å forholde seg til. Bladet «Bedre Skole» nr. 2/2010 omhandlet i lederspalten nettopp dette temaet. Professor Thomas Nordahl ved Høyskolen i Hedmark uttalte i denne forbindelse:

Problemet er at enkelte måter å forstå og praktisere tilpasset opplæring på, faktisk kan bidra til å ta oppmerksomheten bort fra elevenes læringsutbytte. Det å tilpasse opplæringen blir da lett et mål i seg selv, noe som både lærere og skoleledere har bekreftet i intervjuer. De realiserer en tilpasset opplæring ut fra sin egen forståelse av hvilke virkemidler som er hensiktsmessige. (Se en kort kommentar til lederen i «Bedre skole» her).

Det er nærliggende å tenke at også norske lærere er latt i stikken, ikke bare deres danske kolleger. Og da lurer jeg på:

Hvordan står det til med tilpasset opplæring for evnerike elever i norsk skole?

Hvor mange forsker på tilpasset opplæring for evnerike elever i Norge?

Når vi vet at norske lærere i svært liten grad har fått opplæring om evnerike elever, og mange fortsatt tror på myten om at «De flinke klarer seg selv» – hvordan skal de da kunne tilpasse undervisningen slik at norske evnerike elever lærer noe?

I forbindelse med utgivelsen av den første norske fagboken om de evnerike barna i juni 2011 uttalte ihvertfall to særs kompetente norske forskere at de er bekymret for denne elevgruppa. Professor Emeritus Kjell Skogen ved Universitetet i Oslo sier i artikkelen i Aftenposten  – I Norge har vi en tendens til å tenke at de mest intelligente elevene klarer seg selv og ikke trenger noen spesiell hjelp eller støtte.

Er det slik også i Norge at mange norske lærere tror at de gir den evnerike eleven tilpasset opplæring?

I så tilfelle er vi ute og kjøre! Kjell Skogen forklarer:

– Konsekvensene av ikke å få tilpasset opplæring kan bli like alvorlige for evnerike barn som for barn med andre typer særskilte opplæringsbehov. En seksåring som allerede har lært seg å lese når han begynner på skolen, kan fort begynne å kjede seg hvis han ikke får nye utfordringer. Da kan barn bli sinte, gretne og irritable og utvikle regelrette adferdsproblemer, utdyper professoren.

Hvor lenge skal vi fortsette å la disse barna mistrives i norsk skole?

Hvor lenge skal vi la lærerne deres i stikken – uten å gi dem nødvendig kunnskap og opplæring?