Kunnskapsmangel medfører ofte feiloppfatninger. Så også når det gjelder disse barna som vi kaller «begavede», «evnerike», «intelligente» etc.

Dette er noen av feiloppfatningene jeg vil at du skal tygge litt på:

«Når de er så intelligente trenger de ikke hjelp, de klarer seg alltids.»

Evnerike barn trenger – og har rett til – tilpasset opplæring akkurat som andre elever. De trenger – og har rett til – bistand fra læreren på lik linje med alle andre barn. Manglende tilpasset opplæring kan få til dels dramatiske konsekvenser for det enkelte barns læringsglede og motivasjon fordi også disse barna har behov for autentiske mestringsopplevelser.

«Alle evnerike barn = skoleflinke barn» 

Eller «Skoleflink = evnerik» – det likhetstegnet er like malplassert uansett!
Et barn som ikke får tilpasset opplæring kan reagere på ulikt vis. Noen biter tennene sammen og finner andre overlevelsesstrategier. De blir kanskje klassens hjelpelærer eller kaster seg uti fritidsaktiviteter som gir dem stimulans. Andre igjen «slukker lyset» og melder seg ut, mens andre tar til kraftig motmæle ved å forstyrre undervisningen, eller bli utagerende.

«Når de er så intelligente bør de også klare å bruke sitt intellekt til å løse sine sosiale problemer.»

Denne kom fra en medarbeider i det som kalles «hjelpeapparatet», men fra en fagperson som her åpenbart ikke hadde kunnskap nok til å «hjelpe» et begavet barn. Et evnerikt barn har ofte det som kalles en «asynkron utvikling», dvs. at de ofte befinner seg på helt ulike «planeter» dersom du ser på intellektuell «alder» og emosjonell «alder». Faglig er barnet f.eks. 3 år «eldre enn» sine jevnaldrende, men kan samtidig være yngre enn de andre emosjonelt. – Med andre ord kan han/hun trenge mye hjelp fra læreren sin for å løse opp konflikter med jevnaldrende. (Kjenner denne kunne blitt et eget blogginnlegg i seg selv… Må se på den..)

«Ingen har vondt av å kjede seg litt.«

Et evnerikt barn opplever antagelig ikke skolen som «kjedelig». Den blir snarere fullstendig meningsløs fordi han/hun ikke får lov til å strekke seg faglig. Ville du sagt «Ingen har vondt av en meningsløs skoledag?»

«De flinke elevene lærer mye mer av å hjelpe læreren med å forklare til de andre.»

Ja, det å forklare andre kan være en god metode for å bli bevisst egen kunnskap. Men det er ikke alle evnerike barn som egner seg som hjelpelærere. De er like forskjellige som alle de andre elevene vi har i klasserommet. – OG: Det er slett ikke sikkert at de andre elevene ønsker seg hjelp av en som åpenbart ligger langt foran dem faglig… Har du tenkt på det?

Myter?

Noen misoppfatninger kan nærmest kalles for myter. (Bloggen «Fra en annen planet» har tatt opp noen av disse mytene tidligere, se f.eks. her)

Jeg fant nylig en artikkel som gir en oversikt over mange ulike myter om evnerike barn. Artikkelen fant jeg hos The Duke University Talent Identification Program (Duke TIP). Duke TIP er en non-profit organisasjon som arbeider med evnerike barn, deres familier og skoler.

Duke TIP skriver:

«Når du hører ordet «myter» tenker du kanskje på Zevs og Olympen eller Kong Arthur og Camelot. Imidlertid er det slik at ikke alle myter kommer fra historien. Moderne myter eksisterer også, og noen av de mest utbredte myter innenfor skole og utdanning er myter om evnerike/begavede og  undervisning for evnerike/talentfulle barn. Det er tidligere publisert en rekke lister med slike myter. I denne artikkelen viser vi tre slike lister, publisert av tre ulike forskere»

DUKE TIP presenterer i artikkelen tre ulike kilder som omhandler myter om evnerike

Kilde nr. 1: Myter om evnerike elever, skrevet av Joyce VanTassel-Baska and Susannah Wood

Her gis en kort forklaring til de forskningsbaserte sannheter som tilbakeviser noen av mytene om evnerike barn. Hver myte i listen under er formulert slik at ordet «DE» skal erstattes med «Ikke alle evnerike barn» for på denne måten å snu myten om til hva som er faktisk realitet:

Myten sier – «De er reserverte, stolte av sine egne evner, og bryr seg lite om andre» – men det burde altså stå «Ikke alle evnerike barn er reserverte, stolte av sine egne evner og bryr seg lite om andre.»

Her er noen av de andre mytene:

• DE trenger ikke spesielle tiltak eller tilpasninger, siden de alltid vil klare å yte på topp uansett.
• DE er flinke til alt og bør minnes på dette dersom de ikke yter på et høyt nivå til enhver tid.
• DE har jevne profiler når man ser på intellektuelle evner, akademiske evner og sosiale/emosjonell utvikling.
• DE drar fordel av å være ekstralærer i klasserommet.
• DE arbeider godt i tilfeldige grupper for å sikre at arbeidet gjøres korrekt.
• DE liker alle å jobbe individuelt og er motivert for å fullføre prosjekter.
• DE har alle foreldre som pusher dem hardt, og som forventer at skolen skal gjøre mer enn det som er mulig eller rimelig for deres barn.
• DE er alltid flinke elever og har sjelden atferdsproblemer på skolen.

I tillegg til å forklare hva forskning har vist om evnerike barns liv, viser artikkelen også kort hvordan disse mytene trolig har utviklet seg.

Kilde nr. 2: Gifted Children: Myths and Realities, av Ellen Winner

Ellen Winners bok tar opp en rekke myter og «tro» om evnerike/talentfulle barn, og hun henstiller også til fagfolk om å forske bedre og bredere om temaet.

Dette er mytene som tas opp:

1. Akademisk evnerike barn har en generell intellektuell  evne som gjør at de utmerker seg i alle fag på skolen.
2. De evnerike er barn som har sterke evner på akademiske områder. Barn med evner innenfor musikk og kunst er talentfulle.
3. Å være evnerik innenfor et område krever å ha høy IQ.
4. Evnerikhet er kun medfødt.
5. Evnerikhet er kun et spørsmål om å jobbe hardt.
6. Evnerike barn skapes av pushy foreldre som driver sine barn til å overprestere. Når de pushes for hardt av overambisiøse foreldre vil disse barna bli utbrent.
7. Evnerike barn er bedre tilpasset, mer populære og lykkeligere enn gjennomsnittsbarna.
8. Alle barn er evnerike/har talenter («All children are gifted»), og derfor er det ingen spesielle behov for beriket eller aksellerert pensum i skolen.
9. Evnerike barn, særlig vidunderbarn, vokser opp til å bli eminente og kreative voksne.

Den tredje kilden som er nevnt hos Duke TIP er en pesialutgave av magasinet «Gifted Child Quarterly» fra høsten 2009. (Gifted Child Quarterly Special Issue: Demythologizing Gifted Education.) – Se mer her: Myriad Myths about Giftedness | Duke TIP.

Har du synspunkter på dette med feiloppfatninger eller myter? Legg igjen en kommentar eller send en e-post.