Ofsted er den engelske, uavhengige «skoleinspeksjonen», eller som de skriver selv «Ofsted is the Office for Standards in Education, Children’s Services and Skills. We report directly to Parliament and we are independent and impartial. We inspect and regulate services which care for children and young people, and those providing education and skills for learners of all ages.»

Nylig har Ofsted avgitt en rekke rapporter fra sine inspeksjoner. Noe av det de uttaler seg om er såkalte «Mixed Ability Classes», altså klasser der elever med alle typer evner går i samme klasse og undervises sammen. Selvsagt er det en annen skolekultur i Norge enn i UK, men jeg synes artikkelen er interessant likevel.

Ofsted sier «mixed-ability classes a curse on bright pupils». Sterke ord!

Lederen av Ofsted, Sir Michael Wilshaw, kaller samgruppering av elever med ulike evner en «forbannelse» fordi lærerne retter sin undervisning inn etter gjennomsnittseleven og elever med svakere læreforutsetninger.

Eller på engelsk:

Bright schoolchildren are being failed by the “curse” of mixed-ability classes because teachers are tailoring lessons towards average and low-skilled pupils

Videre sier lederen av Ofsted at de finner en kombinasjon av 1) lave forventninger overfor de sterke elevene, 2) manglende oppfølging av de sterke elevenes fremgang, og 3) den «forbannelse» som kommer av kombinasjonen samgruppering (mixed ability grouping) av elevene uten tilsvarende tilpasning av undervisningen – («Mixed ability classes withouth mixed ability teaching»)

It’s a combination of low expectations of what these youngsters can achieve,  that their progress is not sufficiently tracked, and what I would call and have  done ever since I have been a teacher the curse of mixed-ability classes without  mixed-ability teaching,

Den tidligere læreren og rektoren påpeker også at samgruppering av elever ikke fungerer med mindre «undervisningen differensieres i klassen» og elevene får «individuelle planer«.

The former head said mixed-ability classes did  not work ‘unless there is differentiated teaching to groups of schoolchildren in  the class’ and ‘individual programmes of work’.

(Mer finner du hos Daily Mail her og hos The Telegraph her. Ofsteds nettsider har ytterligere informasjon her.)

Da rapportene ble fremlagt i september i år understreket også Sir Michael Wilshaw viktigheten av at ALLE barn får en god utdanning, og at skolene er nødt til å fokusere på begge endene av skalaen. – Jeg tar meg i å undres på om vi kunne få en tilsvarende uttalelse fra ledende skolefolk i vårt langstrakte land snart…

Hva gjør vi?

Den gode læreren finner måter å differensiere BÅDE for eleven med lærevansker OG den sterke eleven, men det er ikke en LETT jobb våre utdanningsmyndigheter har gitt lærerstanden. – De skal gi elevene tilpasning etter «evner og forutsetninger», samtidig som antall elever i hver klasse øker og ressursknappheten til tider føles presserende. Samtidig mangler vi både forskning og kunnskap i Norge om de sterkeste elevenes særskilte behov.

Er tilpasset opplæring for alle en utopi?

En lærer skrev for en stund siden (på et lukket forum) at hun syntes det var mye viktigere å ta seg av de svake elevene enn de sterke. («Jeg vet ihvertfall hvem jeg vil prioritere», sa hun.) – Hva tenker du? Er det viktigst å få alle opp på et minimumsnivå, og så får heller de sterke klare seg som best de kan?

Jeg vil på det varmeste anbefale deg å ta en nærmere kikk på bloggen Lærerråds post om «Valgfrihet i skolen» her. Anne Hilde Bermingrud skriver der et utmerket innlegg fra en lærers ståsted. Anbefales! (Lærerråd-bloggen er også på Twitter – følg @Laererraad og delta i debatten om den norske skolen.)