Det evnerike barnet: typiske trekk og identifisering

Kantarellbilde hentet fra Klikk.no

Kantarellbilde hentet fra Klikk.no (klikk for nettside)

Noen skriveøkter resulterer i en liten «google-spasertur» som medfører at man finner både dette og hint.  Innimellom får jeg assosiasjoner til å gå i skogen på høsten: «Næh, sopp! Åja, det var en giftig en, den lar vi stå. Næh, en annen sopp! Den ser bra ut, den tar vi med.»

Oftere og oftere legges slike «funn» ut på Facebooksiden til Krumelurebloggen uten dikkedarer. Noen ganger twitres det. Andre ganger blir det en liten skrivestund av det her på bloggen.

I dag fant jeg noe som kan være verdt å dele (og derfor oversette) her på bloggen. Dette er en kortfattet (?!) artikkel som heter «The gifted child: Characteristics and identification.» hentet fra nettsiden UpToDate (via http://www.helsebiblioteket.no). Forfatterne er leger: L. Erik von Hahn, Carolyn Bridgemohan, Mary M. Torchia.

Jeg synes denne oversikten er interessant, f.eks. når det kommer til emosjonelle sider ved det å være evnerik (kjapt oversatt av meg). Den har nemlig også en god del referanser (se de ulike parentesene og referansene som er klikkbare…):

Følelsesmessige sider ved evnerikhet — Evnerike barn har generelt god følelsesmessig regulering  [16]. Ulike studier viser til at evnerike barn som har intellektuelle evner på et nivå som kalles «moderate range» typisk har en litt lavere tendens til følelsesmessige problemer enn normaleleven [17-19]. Imidlertid er det slik at sosio-emosjonelle problemer er dobbelt så sannsynlig hos evnerike barn som kalles «profoundly gifted», dvs. en IQ-skår over 160  [17-19]. Og her ser man at problemene i denne gruppen ser ut til å relatere til at barnet har vansker med å finne en «peer group» og riktige faglige utfordringer i skolen.

Selv om evnerike barn generelt er velregulert følelsesmessig kan man se at de har spesielle områder der de er sårbare, såsom [10,13,20,21]:

De kan være ekstremt perfeksjonistiske og ha problemer med å akseptere at de gjør feil. Dette kan medføre angstrelaterte reaksjoner og unngåelsesatferd. Perfeksjonisme kan være ødeleggende, særlig hvis barnet er svært selvkritisk og ute av stand til å si til seg selv at han/hun har gjort noe bra, eller er motivert ut fra angst for å feile eller et sterkt ønske om å tilfredsstille andre.

De kan ha sterke følelsesmessige reaksjoner, og kan derfor reagere annerledes enn barn på samme alder. Der jevnaldrende ikke vil reagere, eller få en mild reaksjon, vil disse barna kunne reagere sterkt. (f.eks. et evnerikt barn på 8 eller 9 som blir ekstremt trist over fattigdom i verden). De kan være mer sensitive overfor kritikk og urettferdighet enn jevnaldrende.

De kan være svingende i humøret, eksplosive, argumenterende eller unnvikende når de ikke evner å nå sine mål, eller når de ikke tillates å gå etter sine interesser. De kan bli deprimert av sin manglende evne til å nå mål som av andre betegnes som overambisiøse og urealistiske. 

De kan bli frustrerte av andres inkonsistente atferd. 

De kan bli sosialt isolerte når de føler seg «annerledes» enn andre barn og opplever at jevnaldrende tenker annerledes enn dem og er opptatt av andre ting enn dem selv. Evnerike barn som skiller seg svært fra gjennomsnittet (altså de «profoundly gifted») har en stor risiko for å bli sosialt isolert grunnet den ekstreme asynkroniteten som finnes mellom deres intellektuelle utvikling og deres sosiale- og emosjonelle utvikling. (Kommentar: det jeg ofte refererer til som «mange aldre på en gang» hos disse barna.)

Her kan det også passe å vise til artikkelen fra Louise Porter som jeg omtalte for lenge siden her på bloggen, men som stadig dukker opp som en av de mest leste: Sosial kompetanse og evnerike barn. Her skriver Lousie Porter bl.a. at evnerike barn i realiteten har få lekekamerater som er som dem selv, og det er snarere dette som er problemet. Ikke at barnet mangler sosial kompetanse.

«Gifted children are often accused of being social misfits. However, most of their social problems arise when they do not fit with the surrounding children: gifted children lack true peers rather than lacking peer relationship skills.» (Porter, L.)

Tilbake til artikkelen:

Sosiale trekk: Trekk ved sosial utvikling hos evnerike barn kan være  [8-12,14]:

  • Tendens til å ville være alene og å være introvert; de liker å leke alene og å gå etter sine egne interesser.
  • Manglende interesse for å sosialisere med jevnaldrende. Vil snarere søke opp eldre barn for lek og sosialisering. 
  • Svært fokusert på sin egen agenda og egne mål, kan forekomme «narsisistisk». 
  • Svært opptatt av moralske og filosifoske spørsmål (kan bli svært ute av seg når h*n møter urettferdighet, situasjoner som oppfattes som urettferdig i sosial interaksjon med jevnaldrende, eller at det skjer urettferdighet i samfunnet).

Atferd — Evnerike barn kan ha atferdsmessige trekk som [8-12]:

  • Kan være uorganisert og mangler oppmerksomhet (delvis fordi de er svært opptatt av det de selv er interessert i)
  • Konstante spørsmål om det temaet de selv er interessert i.
  • Overfokus på det området de er best på (og det kan gå så langt at de foretrekker å være alene for å drive med dette, i stedet for å oppsøke andre)
  • Intens uavhengighet og nonconforming
  • Interessert i å eksperimentere og å gjøre ting annerledes, eller å sette ideer eller ting sammen på måter som er uvanlige eller kreative. Denne atferden er ikke alltid verdsatt i klasserom eller hjemme. 
  • Intense perioder med innsats/arbeid i flere timer, etterfulgt av perioder der h*n ikke er i stand til å engasjere seg i det hele tatt, er trett og uinteressert. 

Mer finner du her:

The gifted child: Characteristics and identification
 The gifted child: Characteristics and identification.

Og sjekk gjerne ut andre artikler her fra bloggen samlet på «Evnerikhet 101«.

About Krumelure (Kari K)

Norwegian Teacher & Gifted Advocate, blog at Krumelurebloggen.no about giftedness in Norway. Lektor/kontaktlærer. Holder kurs om elever med stort læringspotensial (#evnerike) og hvordan gi tilpasset opplæring. Styringsgruppen Nordisk Talentnettverk. ECHA-Correspondent to Norway, Delegate of World Council for Gifted and Talented Children. Twitter: @Kariekol E-mail: Krumelure5@gmail.com

Posted on 22/09/2014, in EvnerikeBarn. Bookmark the permalink. 6 kommentarer.

  1. Takk for alt du legger ut her på bloggen. Er ofte en god påminnelse for meg om at hva vi opplever er «normalt». Så er det godt med de «å det er derfor»ene som kommer innimellom 🙂

    • Takk for hyggelig kommentar, Cecilie. Det er jo derfor jeg har bloggen 🙂 (Og jeg ser jo på besøkstall (og hva folk søker) at det er mange som ønsker denne informasjonen, men det er så hyggelig å få kommentarer også!)

  2. Oi.. Som å lese om meg selv som barn, blir nesten skremt.. Endte opp med ADHD diagnose som tenåring, med merknad om «langt over gjennomsnittlig evnenivå», som de så pent sa det.. Men det kan jo hende det går an begge deler? Selv om jeg ikke bruker medisiner nå(har til en viss grad utviklet strategier for mestring vil jeg tro), syntes jeg jo at medisinen hjalp veldig i skolesammenheng med tanke på konsentrasjon og det å huske på ting.. Egentlig, når jeg tenker meg om er det jo veeldig mange av disse kriteriene for evnerike barn som samsvarer med ADHD kriterier.. Kan det være en sammenheng/misforståelse mellom disse?

    • Hei Therese,
      Du skriver «Men det kan jo hende det går an begge deler?» – med andre ord at man både kan være evnerik OG ha ADHD. Og ja, det stemmer. Man kan utmerket godt ha disse sterke evnene og samtidig ha en ADHD diagnose. Innenfor fagfeltet kalles dette «dobbelteksepsjonell» eller «twice exceptional».

      Ofte kan det være slik at ADHD´en kan maskere de sterke evnene, eller omvendt: at de sterke evnene gjør at barnet kan kamuflere sin ADHD. Dette kan gjøre det krevende for skolen

      Sharon Lind skriver i en artikkel hos SENGifted (fra 1996) – «Before Referring a Gifted Child for ADD/ADHD Evaluation» – at det ikke er noen tvil om at evnerike barn kan ha ADD/ADHD, men at det også kan være det evnerike barnets sterke evner og/eller sterke intensitet som medfører en «upassende atferd» som får skolen til å tenke i retning av en diagnose. («There is no doubt that gifted children can be ADD/ADHD. However, there are also gifted children whose “inappropriate behavior” may be a result of being highly gifted and/or intense.»)
      http://www.sengifted.org/archives/articles/before-referring-a-gifted-child-for-addadhd-evaluation

      Tenk deg at du er 6 år, du har lest et par år allerede eller sjonglerer flersifrede tall i hodet. Du har en iboende trang til å lære, lese, fundere og få lov til å gå videre i det du er interessert i (det være seg dinosaurer, historie, matematikk eller sorte hull). Så møter du opp på skolen første skoledag og møtes av en skolehverdag som er ganske annerledes enn du hadde tenkt. Det er ingen lesing, for alle må gjøre det samme: språkleker, «lytte ut første bokstaven», klappe stavelser, KUN 1 bokstav i uka. I matematikk enkle øvelser for å få barna til å forstå koblingen mellom tall-ord og telling, kun tall mellom 0 og 10, enkel addisjon – etter hvert enkel subtraksjon.

      Noen barn reagerer med en enorm frustrasjon på en slik tilværelse i klasserommet. De forstår ikke hvorfor de andre barna ikke forstår. (Hvorfor er ikke de andre barna interessert i sorte hull? Hvorfor forstår ikke de andre barna fagbegrepene jeg bruker?) De forstår ikke hva som er galt med dem selv. De forstår ikke hvorfor de må sitte stille på en stol og forholde seg til faglig stoff som er meningsløst for dem. – Så, hva skjer? De kravler, kryper, nekter å sitte stille, tyr til uproduktiv atferd, nekter å jobbe, ligger på gulvet… Skolen melder om konsentrasjonsproblemer, problematisk atferd.. Veien er kort fra dette til å lete etter en diagnose i et barn som aldri har vært sykt, men som snarere trenger å få utløp for sin iboende læringshunger. Særlig der skolen _ikke_ har kunnskap om typiske trekk hos evnerike barn.

      Altså: det kan være sammenfallende trekk som gjør at man tenker i retning av diagnoser, men det kan også være at barnet er «både og». Nettopp derfor er det viktig at alle skoler og alle i hjelpeapparatet innehar kunnskap både om typiske trekk hos evnerike barn, og om dobbelt-eksepsjonelle elever.

      Hvis du vil vite mer, sjekk f.eks. Branca Lies bok «Eksepsjonelle og dobbelteksepsjonelle elever»
      Du kan også søke opp termen «twice exceptional ADHD» eller gå til http://www.sengifted.org og http://www.davidsongifted.org/db/browse_resources_219.aspx

      Spennende at du tenker at du etter hvert har utviklet strategier for mestring. Tusen takk for kommentar 🙂

  1. Tilbaketråkk: Det evnerike barnet: typiske trekk og identifis...

  2. Tilbaketråkk: Lektorlagets leder: Det er urett mot disse elevene! | Krumelurebloggen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: