Ny handlingsplan om evnerike barn i barnehage og skole

Svensk lys

Sveriges kommuner och landsting, SKL, har igjen bidratt til å utgi  en handlingsplan som skal støtte kommuner/skoleeiere med å ivareta elever med stort læringspotensial. Hurra for de nordiske språk som gjør at vi kan dele og inspirere hverandre 🙂 

SKL skriver:

Elever med särskilda begåvningar har stor potential och kan ge skolan mycket tillbaka. Men de känner sig ofta missförstådda i skolan. SKL och ett antal kommuner har tagit fram en handlingsplan hur skolan kan möta dessa elever.

Den første handlingsplanen kom i 2014 og var utarbeidet av SKL i samarbeid med syv kommuner. De syv kommunene Borås, Karlstad, Landskrona, Luleå, Sollentuna, Umeå och Uppsala er igjen på banen, og nå er dokumentet ytterligere oppdatert og revidert, bl.a. som følge av det svenske Skolverkets stödmaterial som kom i fjor. (Og i den anledning deles herved ut et hint til vennskapskommunene Molde, Moss, Tromsø, Oppegård og Harstad: I den grad skolesektoren her snakker med sine svenske venner, så kan det være noe å lære.)

För att ge de särskilt begåvade möjlighet till maximal kunskapsutveckling och ett meningsfullt lärande är  flexibilitet, acceptans, tolerans och kunskap hos förskolans eller skolans personal viktiga förutsättningar.

Forhåpentligvis følger både aksept, toleranse og fleksibilitet av økt kunnskap. (Det er også derfor jeg på mine kurs bruker mye tid på «hvem» elevene er, før jeg går over på «hvordan» – dvs. praktiske strategier i klasserommet. Det hjelper ikke at vi har sekken full av strategier hvis vi fortsatt går rundt og tenketror med feil briller på.)

Tre ulike strategier for tilpasninger i klasserommet fremheves i planen:

  • Akselerasjon – dvs. at eleven arbeider raskere enn jevnaldrende (f.eks. gjennom fremskutt skolestart, hoppe over trinn eller hospitere på trinn over i enkelte fag)
  • Beriking – dvs. at eleven får gå ytterligere i dybde/bredde i fagene, med mer avanserte oppgaver og tekster.
  • Aktiviteter etter skoletid der eleven får treffe andre evnerike barn eller få talentundervisning.

Noen tanker etter å ha lest handlingsplanen:

Overganger

I hvor stor grad inkluderer din skole spørsmål om elevens faglige nivå, behov for utfordringer når eleven bytter skole eller starter på første trinn? Handlingsplanen påpeker at det er viktig at mottakende skole trenger kunnskap om at eleven har et stort læringspotensial slik at de kan tilpasse best mulig. (La dere f.eks. inspirere av det man f.eks. har gjort i Stavangerskolen med dette skjemaet som brukes før elever begynner på 1. trinn.)

Ulike grupper får ulike oppdr

Handlingsplanen gir også ulike oppdrag til skolens ulike aktører: lærere, elevhelsetjeneste, ledelse og skole-eiere. Kommuner som ønsker å implementere anbefalingene skal tilpasse planen til lokale behov og utarbeide en egen plan.

Styrker kan bli problemer

Du kan se nærmere på SKLs handlingsplan på lenken under, og du kan sjekke ut Bærum kommunes handlingsplan her. (Snart kommer Jøsendalutvalgets rapport – 1 uke igjen!)

Jeg har fundert litt ekstra på vedlegg 2 til den svenske handlingsplanen som peker på at elevens styrker kan oppleves å ha negative konsekvenser når han/hun ikke møtes av aksept og tilpasninge. Dette skjer særlig dersom jeg som lærer ikke har  tilstrekkelig kunnskap om elevgruppen og derfor feiltolker den atferden jeg ser:

Forfatterne bemerker til tabellen:
Alle barn er unike, også evnerike barn. All form for sammenligning skal man derfor være forsiktig med. Dette vedlegget viser til vanlige styrker hos den evnerike eleven og gir eksempler på mulig problematferd som kan forekomme i klasserommet. Det kan være ekstra vanskelig å identifisere en evnerikhet når eleven har nevropsykiatriske diagnoser eller som person er introvert eller stille.

Elevens styrker Mulig problematferd
Tidlig med å lese/lærer raskt. Blir utålmodig med andres lave tempo. Vil ikke øve på grunnleggende ferdigheter. Vil bare lese (avanserte) bøker han/hun har valgt selv.
Har stort ordforrråd eller svært omfattende kunnskap. Dominerer diskusjoner og lytter ikke til andres bidrag. Kan prate seg ut av situasjoner de vil unngå.
Forstår nytt lærestoff raskt og enkelt. Kjeder seg lett og blir frustrert når andre ikke forstår, og om de ikke får gå videre selv. Irritert i forbindelse med grupparbeid om ikke de andre er like raske.
Forstår matematikk raskt og intuitivt. Sterk motstand mot å måtte repetere. Hopper direkte til svaret og har vansker med å se (forklare) de mellomliggende stegene. Antar feilaktig at alt er like enkelt. Løser problemer på ukonvensjonelle måter.
Liker logikk og ”tankenøtter”.
Ser årsak og virkning. Har vansker med å akseptere det som ikke virker logisk, som f.eks. tradisjoner eller noe som må innlæres uten at han/hun forstår hvorfor.
Nysgjerrig, spørrende, søker mening. Stiller ubehagelige spørsmål. Godtroende, naiv.
Sterk konsentrasjonsevne. Iherdig. Blir så involvert at det er vanskelig å bytte tema. Kan oppleves som sta og motvillig.
Energisk, alert, ivrig. Må stimuleres hele tiden, blir frustrert om dette ikke skjer. Kan virke hyperaktiv.
Har lederegenskaper. Vil organisere. Dominerende. Kan ikke ta andres idéer eller meninger.
Søker sannheten, ærlighet og rettferdighet. Har vansker med å være praktisk eller fleksibel.
Tenker kritisk, har høye forventninger til seg selv og andre. Blir utålmodig overfor andre. Blir nedtrykt og deprimert. Har vansker med å gi fra seg noe som ikke er perfekt.
Tenker kreativt. Liker nye måter å gjøre ting. Oppleves som annerledes. Dagdrømmer mye. Stiller spørsmål som ikke virker å passe til temaet.

Sammenstilt av Harling, S. (2015) basert på ulike kilder, bl.a. Webb, J. T., Gore, J. L., Amend, E. R., DeVries, A. R. (2007). A parent’s guide to gifted children. Great Potential Press. Arbeidsgruppen hos SKL har hentet tabellen fra http://www.begavadebarn.nu. Oversatt av Kari Kolberg/Krumelurebloggen.no.

Finn SKLS handlingsplan og mer informasjon her.

 

 

Én kommentar til “Ny handlingsplan om evnerike barn i barnehage og skole

Kommentarer er stengt.