Jeg har fått lov til å viderebringe dette fra en ung skribent. En skribent som vet noe om å være evnerik. Om å ha behov for faglige utfordringer, men også om å være annerledes. Så annerledes at de andre synes det er greit å mobbe deg. Det er vondt å være annerledes!
Å stå i kø
Image courtesy of tokyoboy at FreeDigitalPhotos.net
Tenk deg at du står i kø. Du står i kø for livet. Du står i kø for å få lov til å komme ned å ta plass i et lite barns kropp. Du er en sjel. Du er en sjel som venter på å få komme ned, og leve livet. Så er det din tur. Det er din tur til og få komme ned og være DEG. Så kommer du til verden. Du kommer ut i den vide verden, og den er veldig stor for deg som er så liten.
Årene går, og så begynner du på skolen. Du gleder deg så mye at du løper foran mamma og pappa hele veien til skolen. Når du kommer til skolen står det mange barn og voksne rundt en mann som er gammel og som nesten ikke har noe hår på hodet. Det er rektor. Han har en mikrofon i hånden. Og så begynner han og snakke, men det bryr du deg ikke om. Du står bare der og venter. Så begynner han å lese opp navn. Han leser opp mange navn, men ingen du kjenner. Så hører du ditt navn og kan endelig løpe inn i den store skolebygningen. Du løper inn i klasserommet. Der er det mange barn og foreldre, og frøken også.
Da sier mamma at hun og pappa må gå og at du må klare deg selv. Det er greit for deg og du setter deg på plassen hvor ditt navn står. Du er så blid og glad og du gleder deg sånn til og lære. Men det er kun du som har satt deg. For det er kun du som kan ditt eget navn. Du skiller deg ut. Du kunne skrive ditt eget navn før du var 4 år, du kunne lese og skrive da du var 5 og nå kan du alle de fire regneartene. Du er flink. Du er en 9 åring i en 6 årings kropp. Dette skjønner du når du får lekser. Det er stoff som du kunne da du var 4-5 år. Det er kjedelig på skolen. Du får ingen utfordringer og du lærer ingenting. Du har ingen venner og du er alltid alene. Du skiller deg ut fra mengden. Men du kommer deg gjennom første, andre, tredje og fjerde klasse.
Når du begynner i femte klasse er det annerledes. Nå plager alle deg. Uansett hvor du går er det noen som enten kaster kongler på deg eller roper stygge ting til deg, du holder ikke ut. Det er hardt og være flink, tenker du. Du blir ganske interessert i dette med mobbing og finner ut at mange «intelligente» barn blir mobbet og plaget. Men er du intelligent? Eller er du bare en som ikke har noen venner? Men hvorfor? Hvorfor er det så hardt og være smart? Du skjønner ikke hvorfor du i det hele tatt kom ned hit. Hva var vitsen med det egentlig? Kom du bare til verden for at de andre barna skal ha noen og plage livet av? Hvorfor? Hvorfor må det være sånn?
Dette skjer ofte med intelligent barn. Skolen ser ikke at barnet trenger vanskeligere stoff og dette kan føre til at barnet føler seg utenfor. Det er også vanlig at slike barn blir ertet og mobbet av de andre i klassen. Dette må vi få en slutt på.
Takk!
Et stort TAKK til vår skribent for at du ville dele dette med leserne av Krumelurebloggen!
Du avslutter med at «Dette må vi få en slutt på» og jeg er så hjertens enig! Skolene må få vite mer om evnerike barn slik at de tenker tanken at den glade førsteklassingen faktisk kan trenge fagstoff for tredje trinn eller fjerde trinn. Og de må få vite at noen evnerike barn føler seg utenfor fordi de kanskje tenker andre tanker, eller bruker et annet språk enn andre barn på samme alder. – Jeg tror at vi voksne blir berørt av det du skriver, og det er bra.
– Kanskje du får åpnet noen hjerter litt ekstra med ordene dine? Det håper jeg. Igjen: takk!
Krumelurebloggen 
Takk, jeg har selv et barn som er slik… Han kunne alfabetet før han kunne prate, han kunne lese når han var fem og renet + og – før han var 6. Jeg var redd at skolen skulle bli kedelig for han og heldigvis så skjønte hans lærer dette fort, han fikk anneledes bøker og andre oppgaver, men da ble det mer synlig at han var anneledes, dette har ført til at han er mye alene, men etter å ha opprettet klasse side på fb der vi foreldrer snakker mer med hverandre så har vi og kommet nærmere hverandre og hjelper til å løse slike situasjoner. Det er hardt å være anneledes. Anntingen fordi man er evnesterk, eller evnesvak, det å skille seg ut fra mengden, det er det som er vanskelig. Takk for en flott beskrivelse og flott blogg.
Takk for kommentar! Det er så godt å høre fra noen av dere som er innom og «hilser på».
Takk for en flott blogg – dette brevet fortjener å stå som allmenn opplysning på Lykkelig Barn si åpne forumside.
Takk! Skal se om jeg ikke kan ordne det 😉
Husker skuffelsen ved å begynne på skolen og så ikke lære noe som helst. Var heldig i andreklasse og hadde en lærer som lot meg jobbe alene på skolebiblioteket hvis jeg kunne stoffet, men når han ikke lenger var lærer gikk jo ikke det.
Har vært på nett med de samme søkene på google og de samme forundringene, På skolen virket det som det rett og slett ikke var noe bruk for kunnskap, i alle fall ikke mer enn det aller nødvendigste, og nåde den som stiller læreren spørsmål vedkommende ikke kan svare på. Sukk.
Fullstendig enig – det må bli slutt!