Bloggarkiv

Når flukten til Danmark gir gode resultater

Husker du familien som i desperasjon over at datteren skolevegret og mistrivdes sterkt flyktet til Danmark og Mentiqa Nordjylland (en skole for evnerike barn)? Aftenposten og A-magasinet skrev om familien i et par omganger: Read the rest of this entry

Jente: «I femte klasse er det annerledes. Nå plager alle deg.»

Jeg har fått lov til å viderebringe dette fra en ung skribent. En skribent som vet noe om å være evnerik. Om å ha behov for faglige utfordringer, men også om å være annerledes. Så annerledes at de andre synes det er greit å mobbe deg. Det er vondt å være annerledes! Read the rest of this entry

Ny fagartikkel: Finmotorikk og underytelse hos evnerike barn

imageProf. Dr. Heidrun Stöger (Universitetet i Regensburg) og Prof.Dr. Albert Ziegler (Universitetet i Erlangen-Nürnberg) har gjennomført en studie som ser nærmere på finmotoriske problemer og hvordan dette kan påvirke om en evnerik elev yter i forhold til forventning eller ikke.

Read the rest of this entry

Masteroppgaver om begavede barn

Det er ikke mye som publiseres om «begavede barn», «evnerike barn», «faglig sterke elever», «intelligente barn», «flinke elever» osv. i vårt langstrakte land, MEN det finnes hederlige unntak. Heldigvis finnes det studenter som er nysgjerrige på temaet og som får lov til å skrive masteroppgaver om temaet, selv om jeg har hørt om veiledere som synes temaet er «lite relevant» (noe som sier mer om veilederens manglende viten om temaet enn om det faktiske behovet for at flere skriver om og forsker på temaet begavede barn).

Read the rest of this entry

Når barnet er særbegavet. En glede – eller bare sorger?

Som forelder til et evnerikt barn vil du antagelig stå med et bein gledene, og et bein i bekymringene. Du har store gleder – men også mange ekstra bekymringer. Bekymringer som det er vanskelig å dele med omverdenen nettopp fordi det finnes svært lite kunnskap og aksept om temaet i den norske bef0lkningen generelt, og i det pedagogiske miljøet spesielt.

Dette kan eksempelvis være noe av gledene ved å ha et evnerikt barn
Foreldre til evnerike barn forteller at de:

  • gleder seg over at barnet er så åpent overfor verden og andre mennesker
  • er stolte over at barnet kan så mye
  • gleder seg over at barnet er sensitivt og at de derfor kan leve seg inn i mange følelser
  • lar seg imponere over at barnet er verbalt sterk og klarer å uttrykke seg så klart
  • beundrer at barnet er så kreativt og fantasifullt
  • er lykkelige over at barnet husker godt og lærer raskt
  • nyter at barnet er så selvstendig i sin vei gjennom livet
  • lar seg imponere av at barnet tidlig har tanker om livet.
    (Listen kan selvsagt gjøres lengre…….)

Det kan også være tungt å ha et begavet barn. Foreldre forteller ofte dette:

  • føler at dette blir for mye for dem å håndtere.
  • de har aldri lenger et øyeblikk for seg selv.
  • de blir utslitt av alle spørsmålene barnet kommer med.
  • de aner ikke hvordan de kan hjelpe sitt barn.
  • de kan føle seg avvist fordi barnet ikke vil ha hjelp.
  • de kan bli oppgitt fordi barnet vil bestemme alt selv.
  • de vet ikke hva de skal gjøre: det er alltid vanskeligheter i barnehagen/på skolen.
  • de forstår ikke hvorfor barnet overhodet ikke yter noe på skolen.
  • de er fortvilet fordi barnet aldri leker med jevnaldrende.
  • de forstår ikke hvorfor barnet aldri er fornøyd med seg selv og det han/hun  har prestert.
  • de blir fortvilet fordi barnet trekker seg helt tilbake fra resten av verden.

(Også denne listen kunne vi gjøre lengre…)

Selvsagt vil noen foreldre også si at deres særbegavede barn leker med andre uten problemer, og at de ikke har opplevd vansker i barnehage/ på skolen. Imidlertid ser vi ofte at foreldre til begavede barn er fortvilet, da det som oftest må bedrives brannslokning på et eller flere områder, og verken foreldre eller barn vet hva de skal gjøre for å løse problemene.

Som forelder er du barnets viktigste støttespiller. Du må være bevisst på situasjonen, akseptere at barnet er begavet og de dertil hørende fakta. (Les deg opp på temaet!) Ta barnets behov på alvor og forsøk å gi barnet utviklingsmuligheter både på det personlige plan, og innenfor barnets interesser. Erfaringer tilsier at dette ikke er helt enkelt.

Problemer kan (men altså ikke!) oppstå på følgende områder:

  1. Følelser: Barnet er svært sensitivt: tenker på alt og alle, føler seg annerledes, føler seg mindreverdig, er ikke fornøyd med seg selv og det han/hun gjør (perfeksjonisme), er engstelig, har “elefanthukommelse” hvis han har blitt ertet og tilgir ikke lett.
  2. Sosialt: Barnet leker ikke med jevnaldrende (søker ofte til voksne, eldre barn eller yngre barn). Hun vil alltid lede leken, vil ikke la de andre bestemme, kan være aggressiv. Eller hun tilpasser seg hele tiden og klarer ikke hevde seg selv.
    Barnet hører kanskje ikke etter beskjeder fra de voksne, men vil bestemme alt selv.
  3. På skolen: Barnet følger ikke med i undervisningen. Dette kan arte seg som dagdrømming eller at han forstyrrer undervisningen. Han nekter kanskje å samarbeide med andre, underyter, nekter å gjøre repetitive oppgaver, gjør ofte slurvefeil, har ikke lyst til å gå på skolen, klager over at han kjeder seg. På skolen viser barnet ikke hva han kan slik at læreren har vansker for å tro på evnene hans.
  4. Kroppslig: Barnet klager over hode- eller magesmerter.

Det er viktig at du som forelder følger nøye med ved alle slike problemer. Vær åpen overfor barnet, snakk med ham om hvordan han har det, undre dere sammen. Forsøk så godt du kan å etabler en dialog med barnehage, skole og andre som har med barnet å gjøre.

Fremfor alt: Les og lær om det å være særbegavet/evnerik eller «gifted».

Kanskje trenger du hjelp fra andre og søker hjelp hos faginstanser som Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) eller Barne- og ungdomspsykiatrisk (BUP). Dersom den lokale PP-tjenesten ikke innehar kompetanse på fagfeltet særbegavede barn, prøv å finne andre som kan hjelpe.

Som forelder kan du ta kontakt med foreldrenettverket Lykkelige barn (nettadresse: lykkeligebarn.no). Der får du kontakt med andre foreldre, noe som kan være gull verdt!

Til tross for eventuelle problemer som du som forelder må ta tak i: Gled deg over barnet og alt hun klarer. Glem ikke at et særbegavet barn trenger like mye støtte og omsorg som alle andre barn. Husk også at et barn som er langt foran sine jevnaldrende på et område, gjerne kan reagere aldersadekvat på andre områder. Særlig kan du kanskje se dette når barnet er følelsesmessig engasjert. Prøv å roe ned barnet med kos og omsorg, for så å ta opp det som er vanskelig når hun har roet seg.

Dette innlegget er dels hentet fra www.logios.de/hochbegabung_eltern.htm.
En utmerket nettside dersom du behersker tysk.

%d bloggere like this: