Image courtesy of Maggie Smith/
FreeDigitalPhotos.net

Dette er historien om Maja. Et barn som fra «vuggestuen» til skolealder har skilt seg ut fra sine jevnaldrende. Det har bl.a. vært mistanke om autisme, men sannheten er at hun er et evnerikt barn, eller som danskene kaller det; et barn med særlige forutsetninger. Moren, Tania Karpatschof, forteller Majas historie i dansk Psykolog Nyt 2007 (lenke nederst i innlegget). (Del 2 av Majas historie finner du i blogginnlegget her.)

Maja har aldri komponert et stykke klassisk musikk, hun snakket ikke latin som treårig og kunne hverken lese, skrive eller regne, da hun begynte på skolen. Mor ble derfor møtt med meget stor skepsis da hun begynte å nevne, at Maja kunne være et evnerikt barn. Derimot var det bred enighet om at Majas personlighet og oppførsel var annerledes enn andre barns, og til tider i en noe foruroligende retning.

Mor forteller videre at Maja begynte i barnehage da hun var 13 måneder , og da var det ingen ting som tilsa at hun var annerledes. Etter hvert kom imidlertid sjokket da barnehagen beskrev Maja som en jente som:

trakk seg i sosiale sammenhenger, unngikk de andre barna og foretrakk voksne, uansett om hun kjente dem eller ikke. Hun viste også voldsomme reaksjoner når hun følte, at hun ikke ble tatt alvorlig, eller når avtaler som var inngått med henne ikke ble overholdt. – Men ellers (!) var hun en «glad og intelligent pige».

Det er verdt å bite seg merke i Majas historie. Fordi den viser hvor galt det kan gå når pedagoger og ansatte i barnehage og skole «leser» autisme og andre diagnoser i en liten evnerik jentes atferd, fordi de ikke kan noe om «diagnosen» evnerik. Dersom de voksne rundt henne hadde lært noe om det å være liten og ha sterke evner, ville de sett henne på en annen måte. Og de kunne ikke minst ha hjulpet henne der hun trengte det.

Maja kom etter hvert til den danske psykologen Ole Kyed som har arbeidet mye med evnerike barna. Han beskriver Maja med disse ord (legg merke til dem!):

Dette er Maja:

• nysgjerrig
• går sine egne veier
• stiller mange spørsmål (og dette er en av grunnen til at hun søker til voksne)
• profiterer av tett voksenkontakt
• har behov for tydelige rammer og strukturer fordi hun da kan konsentrere seg bedre
• i løsere strukturer vil hun ha vansker for å konsentrere seg – hun avledes da lett av sine egne tanker
• meget egenrådig, og mer så enn flertallet jevnaldrende (som følge av dette har hun ikke samme behov for sosial kontakt som de jevnaldrende)
• har ekstra behov for voksen guiding i sosiale situasjoner (som er vanskelige fordi hun tenker svært anderledes enn sine jevnaldrende)

Barnehagelæreren som hadde ansvar for Maja så derimot ikke at dette barnets sterke evner. Hun anså Maja som å være umoden, og så langt etter de andre finmotorisk at hun burde ventet et år med å starte på skolen.

Men Maja er altså verken autist eller umoden. Hun har bare særs spesielle og sterke evner. Ikke slik at hun er et vidunderbarn slik man ofte kan se i ulike tv-programmer (- og vi voksne sier «åhhh, så fliiiiink h*n er«…) Hun er et barn med uvanlig intelligens, rett og slett. Et barn som, grunnet sine sterke evner, vil skille seg ut fra sine jevnaldrende. Hun har andre, og spesielle behov, både når det gjelder faglig læring og sosiale settinger.

Hendes intelligens er ikke en intelligens i konventionel eller konform betydning, men består i en evne til selvtænkning, der snarere går imod end med de sociale konventioner.

Og Majas mor avslutter:

Det er derfor vigtigt at gøre op med de stereotype forestillinger, vi har om, hvordan et barn er, når det er intelligent og derfor ubesværet bliver lærerens yndlingselev. Børn med særlige forudsætninger er derimod ofte lidt besværlige og underlige. Men det er børn, hvis evner vi ikke må overse eller undervurdere. De har evnerne til at kunne udvikle deres potentiale, hvis vi møder dem med forståelse og accept af deres helt særlige måde at tænke på.

Mer om Maja finner du i artikkelen fra PsykologNyt nr. 22- 2007. Og se Del 2 av historien i blogginnlegget «Ikke helt som andre» – del 2 av «En helt spesiell jente».

Redigert:
Se også mors innlegg om Maja i det danske magasin Folkeskolen.dk «Kan man være skoletræt i børnehaveklassen?» fra 2008 (Kan man være skoletræt…).