Annerledesbarn

hestehovHer på Krumelurebloggen.no skriver jeg stadig om de evnerike barna og hva de trenger i skolen og barnehagen. Enda mer tenker jeg på disse barna og ungdommene og hva de trenger i skolen, i barnehagen og i hverdagen. Og jeg får vondt innvendig når jeg hører om barn/unge som får alvorlige reaksjoner fra sin hverdag. Ikke fordi de er evnerike, men fordi barnehagen/skolen og alle vi andre rundt barnet ikke kan nok om evnerikhet.

Og så tenker jeg at det er fort gjort for meg også å gå i en felle her. Fellen som heter «Det handler bare om å få tilpasset opplæring«. Det er jo  (ofte) en manglende forståelse for at det å ikke få reelle faglige utfordringer faktisk er et problem, og da er det fort gjort å legge fokus der.

For det er selvsagt slik at også de «flinke» elevene og de evnerike/intelligente/begavede elevene (de med ekstraordinært læringspotensial) trenger å møte faglige utfordringer. Alle elever trenger å bevege seg ut i sin nærmeste utviklingssone, få litt «hjelp-dette-kan-jeg-ikke-panikk» for så å oppdage at «ja-a-a, jeg kan likevel!». Mestring. Glede. (Og bygging av mestringsforventning, «self efficacy» – Bandura.) Viktige saker, dette!

Men det er noe mer! Read Full Article