nyheter

Det er..Og vi (ihvertfall jeg!) lar oss begeistre av følgende tekst på nettsidene til regjeringen, datert februar 2013. Ikke fordi teksten er så banebrytende i seg selv, men fordi den faktisk står der den står. – Hurra! –

De fremragende trenger oppmuntring

Alle er enige om at særlig talentfulle matteelever skal ses og stimuleres i skolen. Spørsmålet er hvordan dette bør skje i praksis. Read Full Article

Forrige uke: en lokal representant fra Sola Arbeiderparti var ute på tynn is på sin blogg hos Stavanger Aftenblad (siden slettet), i sosiale medier og i et senere radiointervju hos NRK Rogaland. De mest ufine kommentarene trakk hun etter press, men hun uttalte likevel at hun ikke _tror_ at det er forskjeller i barns kognitive evner, og at det ikke er nødvendig å gi dem tilpasset oppløring.

I dag: Marianne Aasen rydder opp! Hun er kunnskapspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, stortingsrepresentant og leder i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Dette er klar tale som jeg håper dere leser med omhu. Jeg har ikke funnet innlegget på nettet (Stavanger Aftenblad), så derfor bringes teksten her:

Read Full Article

I Stavanger Aftenblad 19. november kan vi lese om forskere som forsker på de evnerike barna, og hvordan de har det i barnehagen. Det er også et intervju med Maria på 22 som måtte bli voksen før hun forstod at hun er smartere enn de fleste. – Og ikke minst: hva det å ha sterke evner betyr for henne personlig.

Forskningen er en del av «Skoleklar»-prosjektet som Senter for Atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger står bak.

Førsteamanuensis Ella Cosmovici Idsøe leder delprosjektet om de evnerike barna. Hun sier:

- Mer må gjøres for at disse barnas behov skal bli dekket i den norske skolen. For ofte ser vi at de evnerike elevene blir stigmatisert og får en diagnose.

Ella Cosmovici Idsøe er en av forfatterne bak boken «Våre evnerike barn. En utfordring for skolen» (2011) – (se den hos Adlibris.no her). Hun har forsket på de evnerike barna i lengre tid, og sier at vi i Norge mangler mye for å ta dem på alvor.

- En ting vi mangler er et eget begrep for barna. Er de talentfulle? Begavede? Vi ser ikke etter de flinke elevene, og det er ofte her lærere misforstår. Det er en forskjell på flink og evnerik. De flinke elevene klarer seg, mens de evnerike vanligvis trenger akademisk og emosjonell støtte, sier Idsøe.

I Aftenbladet intervjuer de også Maria Aasland Johannessen (22) som forteller fra sin oppvekst at det ble mye venting.

- Da jeg et år var ferdig med matteboken tidlig i skoleåret, fikk jeg beskjed om å begynne forfra og gjøre den en gang til. Det førte til at jeg ga opp matte for ei stund. I andre fag fikk jeg beskjed av læreren om at kunne slappe av når jeg var ferdig. Jeg er nysgjerrig og liker å finne ut av ting. Men på skolen ble det etter hvert ikke så interessant å gjøre en innsats for å lære noe.

Maria sin historie er ikke unik, dessverre – se f.eks. et tidligere blogginnlegg med forskning fra Sverige her.

For å lese resten av intervjuet med Ella Cosmovici Idsøe og Maria Aasland Johannesen, gå til Forsker på supersmarte barn – Aftenbladet.no.

Det var ikke akkurat en landsens skole den 15-årige John Gurdon gikk på: Eton College. Likevel ble han stemplet som en håpløs elev fordi han ikke ville lytte til lærerne, men ville gjøre ting på sin egen måte.

Læreren som var hentet inn for å undervise de elevene som lå dårligst an i biologi (..hvem hentes inn til de «dårligste» elevene?… et tankekors) stemplet ham også som «too stupid to study science». Det var godt han ikke lyttet til læreren, men valgte å lytte til sin egen indre stemme!

Og hva skjer i oktober 2012? Han vinner Nobelprisen i medisin! Read Full Article

NRK Hedmark/Oppland har 10.4. en nyhetssak om elever på Biri Ungdomsskole som tar fag på videregående nivå. En helt grei nyhetssak, det? Egentlig en gladsak siden det er få kommuner som evner å gjennomføre dette tiltaket som det har vært en del omtale om de siste månedene (se bl.a. tidligere innlegg). Read Full Article