Jeg leser en artikkel fra DR.dk. Som starter med å si at «Det kan være svært at være klogere end ens kammerater.
(Og så begynner digresjonsmaskinen i min hjerne å tenke vi bruker språket forskjellig i Norge og i Danmark. Å være «klog» betyr kanskje noe annet enn å være «klok»? – Før jeg drodler videre på den digresjonen iler jeg tilbake til artikkelen) Read Full Article
I dag vil jeg bare anbefale deg å lese om «The Schoolwide Enrichment Model». Dette er et program for å gi «beriking» av undervisning, men også å dra nytte av «gifted education»-pedagogikken innenfor hele skolen.
«The major goal of the SEM is the application of gifted education pedagogy to total school improvement.»
Mye info. ligger åpent hos University of Connecticut og The NEAG Center for Gifted Education and Talent Development: Read Full Article
I Stavanger Aftenblad 19. november kan vi lese om forskere som forsker på de evnerike barna, og hvordan de har det i barnehagen. Det er også et intervju med Maria på 22 som måtte bli voksen før hun forstod at hun er smartere enn de fleste. – Og ikke minst: hva det å ha sterke evner betyr for henne personlig.
Forskningen er en del av «Skoleklar»-prosjektet som Senter for Atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger står bak.
Førsteamanuensis Ella Cosmovici Idsøe leder delprosjektet om de evnerike barna. Hun sier:
- Mer må gjøres for at disse barnas behov skal bli dekket i den norske skolen. For ofte ser vi at de evnerike elevene blir stigmatisert og får en diagnose.
Ella Cosmovici Idsøe er en av forfatterne bak boken «Våre evnerike barn. En utfordring for skolen» (2011) – (se den hos Adlibris.no her). Hun har forsket på de evnerike barna i lengre tid, og sier at vi i Norge mangler mye for å ta dem på alvor.
- En ting vi mangler er et eget begrep for barna. Er de talentfulle? Begavede? Vi ser ikke etter de flinke elevene, og det er ofte her lærere misforstår. Det er en forskjell på flink og evnerik. De flinke elevene klarer seg, mens de evnerike vanligvis trenger akademisk og emosjonell støtte, sier Idsøe.
I Aftenbladet intervjuer de også Maria Aasland Johannessen (22) som forteller fra sin oppvekst at det ble mye venting.
- Da jeg et år var ferdig med matteboken tidlig i skoleåret, fikk jeg beskjed om å begynne forfra og gjøre den en gang til. Det førte til at jeg ga opp matte for ei stund. I andre fag fikk jeg beskjed av læreren om at kunne slappe av når jeg var ferdig. Jeg er nysgjerrig og liker å finne ut av ting. Men på skolen ble det etter hvert ikke så interessant å gjøre en innsats for å lære noe.
Maria sin historie er ikke unik, dessverre – se f.eks. et tidligere blogginnlegg med forskning fra Sverige her.
For å lese resten av intervjuet med Ella Cosmovici Idsøe og Maria Aasland Johannesen, gå til Forsker på supersmarte barn – Aftenbladet.no.
Den danske psykologen Ole Kyed er en av dem som har beskjeftiget seg lengst med evnerike («højt begavede») barn i Norden. Han sier at det er strålende med rettigheter og lovverk (som f.eks. Opplæringslovas bestemmelse om tilpasset opplæring), men det hjelper ikke dersom ikke lærerne hjelpes til å vite hva de skal gjøre med disse elevene.
»Jeg er helt enig i, at velbegavede børns behov skal tilgodeses, men tror ikke at retskravet i sig selv gør stor forskel, med mindre man samtidig yder en pædagogisk indsats overfor de lærere, der skal tage sig af børnene. Det kræver særlig meget energi at tage sig af den børnegruppe, der ligger i den øverste ende,« siger Ole Kyed (her).
Denne uken gratulerer vi våre venner på den andre siden av Nordsjøen: National Association for Gifted Children (NAGC.org.uk) feirer «It’s Alright to be Bright Week» med undermottoet «Celebrating Children’s Gifts and Talents». Read Full Article
Hvordan har barn med eksepsjonelle evner det i skolen? Trives de og lærer, eller får de skjenn for å ha regnet for langt i matteboka? Kanskje sløver de seg gjennom dagene? Må de «bremse seg» faglig for å passe inn?
Denne gratis e-boka har en humoristisk, men lett gjenkjennelig, vinkling på det å være foreldre til et evnerikt barn. – Anbefales til glede for nye lesere!
Texas Association for the Gifted (TAG) sier om boka: “A gem that should be the first book that parents, grandparents, and childcare providers read when they wonder ‘Is this child gifted?’”
Evnerike barn blir ofte anklaget for å ikke passe inn sosialt. Det holder vel å vise til den klassiske myten om «nerden» som får bra karakterer, men som ikke har noen venner. Faktisk viser mye internasjonal forskning at denne myten overhodet ikke stemmer. – La meg komme tilbake til den forskningen senere.
La oss så gå tilbake til situasjonen der det oppstår sosiale problemer rundt et evnerikt barn. Louise Porter påpeker i sin bok «Young Gifted Children» (som du finner hos Adlibris.no her) at mesteparten av det evnerike barnets sosiale problemer kommer av at de ikke passer sammen med barna rundt dem. Read Full Article
«Hvad ved vi om de kloge børn?» var en konferanse avholdt i av Aarhus Universitet i september 2011.
Temaet for konferansen var kunnskap om talentfulle barn nasjonalt og internasjonalt, erfaringer fra Danmark, forskning og ulike typer undervisningsdifferensiering.
Konferansen hadde innlegg fra flere forskere, lærere, elever og foreldre. I tillegg gikk man gjennom Undervisningsministeriets talentarbejdsgruppes anbefalinger. (Når har det norske departementet tenkt å ha en talentgruppe??)
Ta gjerne en kikk på konferansens nettside og se nærmere på bl.a. Web-TV der du kan se ulike foredrag. Det ligger også ulike linker til artikler og ytterligere informasjon om temaet.
Det finnes en mengde nettsider og blogger som omhandler temaet «gifted children» internasjonalt. Jeg lar dem ligge til et senere innlegg.
I Norge finnes foreldrenettverket «Lykkelige barn» som har noe informasjon på sin nettside. I tillegg driver «Lykkelige barn» et nettforum der man kan lese andres innlegg og diskutere temaer selv. Nettforumet har en åpen del (for alle) og en lukket del (for medlemmer).
Hvis du primært er ute etter faglitteratur på norsk kan jeg anbefale:
1) «Våre evnerike barn. En utfordring for skolen» av Ella Cosmovici Idsøe og Kjell Skogen. (Høyskoleforlaget: 2011, 162 sider).
2) «Begavede Barn. En veiledning for foreldre og pedagoger» av Franz Mönks. Utgitt på tysk og oversatt til norsk. (Abstrakt forlag: 2008, 105 sider)
Det finnes en blogg til som omhandler temaet evnerike barn: http://annenplanet.wordpress.com/ og en ny nettside fra Ole Alstad som kan gi ytterligere informasjon: http://www.olealstad.com/Pages/default.aspx
Ta gjerne også en titt på:
Krumelurebloggen 