Vi mener så mangt om «eliteklasser», «eliteskoler» og gruppeinndeling av barn etter ferdigheter eller evner. Diskusjonene går høyt. Mange mener noe på rent ideologisk grunnlag, både den ene og den andre veien. – Og jammen skjer ikke det samme innenfor idretten for tiden også: JA, det er viktig å gruppere talentene, eller NEI, vi kan ikke gruppere for det er viktig at alle barn går i samme gruppe. (Er det forresten slik at det er lettere for treneren å «tilpasse opplæringen» i individuelle idretter? Der følger jo «eleven» sin egen progresjon. Stor fremgang = flyttes til neste nivå. Hele tiden med utvikling som mål.)

-Men en ideologisk kruttønne er dette tydeligvis uansett!

La oss gå til Danmark igjen. Der har har «tilpasset opplæring» tatt en noe uvanlig retning. Ikke for mange, men for noen få. Opprettelsen av Mentiqa-skolene skjedde som en respons på at de evnerike barna hadde det vondt i skolen. Ja, de trengte å l-æ-re i stedet for å sitte og v-e-n-t-e på at det kanskje skulle dukke opp noe nytt i pensum. Men foreldrene til barna som begynner på Mentiqa forteller også om hvor vondt barna har hatt det i den ordinære skolen, akkurat som det jeg skrev om annerledesbarna for noen dager siden. Barna har det vondt kanskje særlig fordi skolen mangler grunnleggende viten om hva et evnerikt barn er! Read Full Article