Og vi (ihvertfall jeg!) lar oss begeistre av følgende tekst på nettsidene til regjeringen, datert februar 2013. Ikke fordi teksten er så banebrytende i seg selv, men fordi den faktisk står der den står. – Hurra! –
Alle er enige om at særlig talentfulle matteelever skal ses og stimuleres i skolen. Spørsmålet er hvordan dette bør skje i praksis. Read Full Article
Artikkelserien fra Stavanger Aftenblad fortsetter.
I dag bringer de et intervju med lederen for PPT i Stavanger, Bjørg Kokk. Hun sier:
Lærerne mangler kompetansen og læremidlene de trenger for å gi elevene tilpasset undervisning. Det er ikke lærerne sin feil. Lærerutdanningen må reformeres.
Videre får hun spørsmål om det er greit å dele inn elever i grupper:
At der perioder gis tilbud i smågrupper eller enetimer, er greit. Det jeg er opptatt av, er at eleven skal tilhøre et fellesskap, skal ha læringsutbytte og oppleve mestring. Det spørs også hva som skjer i klasserommet. På New Zealand har de 30 elever i en klasse, men de har fire ulike opplegg. Og lærerne der er utdannet/kvalifisert til å ivareta et stort mangfold. De har også et læreplanverk som har akseptert at det kan være fire år i forskjell på barn på samme alderstrinn. Slik er det ikke i Norge.
Gå til artikkelen her og les resten. Veldig spennende innspill!
Ny artikkel i Stavanger Aftenblad. Skoleforsker Ella C. Idsøe fra Universitetet i Stavanger intervjues.
Se artikkelen her: Stor fare for at de smarte blir skoletapere – Aftenbladet.no.
Det er flere historier hos Stavanger Aftenblad som må deles i full fart!
Dette er historien om en begavet gutt som ble skolevegrer. Det endte med at PPT anbefalte moren å flytte gutten over på en internasjonal skole. Read Full Article
Jeg vil i dag henvise deg til en artikkel i Stavanger aftenblad. Lederen i Kommunalt foreldreutvalg (KFU), Nina Bøhnsdalen, forteller at de får mange henvendelser fra foreldre. Foreldrene er bekymret fordi barna ikke får tilpasset opplæring, og de opplever konflikter med lærere og mobbing.
Endelig en artikkel hos Høyskolen i Oslo og Akershus om Linda A. Gardar sin masteroppgave om evnerike barn i barnehagen (Omtalt i blogginnlegg tidligere her).
Historien om Maja fortsetter. – Del 1 finner du i forrige blogginnlegg. 
Nå får du vite mer om Majas skolestart, og mor forteller om hvordan familien har slitt med å få skolen til å forstå barnet. Både at hun har særlige evner, og at hun har særlige behov i en skolesituasjon – på grunn av disse evnene.
Du tenker kanskje på vidunderbarn eller «genier» når du hører begrepet «evnerik»?
Det er ikke alle barn med sterke evner som «viser» disse evnene på en måte som får skolen til å forstå at barnet har uvanlige evner og et sterkt læringsbehov. Snarere kan de sterke evnene gjøre at barnet oppfører seg svært annerledes enn det skolen er vant til, og ihvertfall svært annerledes enn det skolen tror er vanlig for barn med sterke evner.
– I så måte er Maja et godt eksempel på hvordan evnerike barn kan skille seg ut. Hun oppfører seg ikke som en «flink jente».
Image courtesy of Maggie Smith/
FreeDigitalPhotos.net
Dette er historien om Maja. Et barn som fra «vuggestuen» til skolealder har skilt seg ut fra sine jevnaldrende. Det har bl.a. vært mistanke om autisme, men sannheten er at hun er et evnerikt barn, eller som danskene kaller det; et barn med særlige forutsetninger. Moren, Tania Karpatschof, forteller Majas historie i dansk Psykolog Nyt 2007 (lenke nederst i innlegget). (Del 2 av Majas historie finner du i blogginnlegget her.)
Etter å ha eksistert som veldedig stiftelse i UK i 46 år har den britiske organisasjonen The National Association for Gifted Children bestemt seg for å endre navn. Fra 4. februar 2013 heter de Potential Plus UK. Read Full Article
Jeg ble spurt – pent – om jeg ikke kunne dele arrangementet på Oslo Skolemuseum førstkommende søndag. – Og det kan jeg!
Nå skal museet se inn i «Fremtidens klasserom». Read Full Article
Krumelurebloggen 