Side 2 av 33

51tkmV+9lyL._SX351_BO1,204,203,200_.jpgOK, dags for et boktips. Springer forlag har gitt ut en ny utgave av boken Handbook on Giftedness in Children – Theory, Research, and Best Practice. Redaktør er Dr. Steven I. Pfeiffer.

Temaer i boken:
· The social and emotional world of the gifted.
· Emotional intelligence and the gifted.
· Perfectionism in gifted students.
· Depression and suicide among gifted children.
· Career counseling for the gifted and talented.
· Best practices in the identification and assessment of the gifted.

The Handbook of Giftedness in Children, Second Edition is a must-have resource for researchers, clinicians and related professionals, policy makers, and graduate students across such interrelated disciplines as child and school psychology, social work, and education policy and politics as well as special and general education, public health, school nursing, occupational therapy, psychiatry, school counseling, and family studies.

Dette ser ut som en bok med godt innhold, men den gjør dessverre et innhogg i bokbudsjettet. Kanskje kan den lånes fra et av våre biblioteker? Du finner mer om boken hos Springer forlag her.

Om Dr. Pfeiffer (hentet her):

Considered one of the leading authorities on the social and emotional needs of the gifted, he has testified at the White House and before the Italian Parliament. He has authored almost two hundred articles and over a dozen books (View Publications). He is Editor-in-Chief of the APA Handbook of Giftedness and Talent, published by APA Books. He is Co-Editor with Maureen Neihart and Tracy Cross of the Second Edition of The Social and Emotional Development of Gifted Children, a service publication of the National Association for Gifted Children. He is also Editor of Springer’s Handbook of Giftedness in Children, now in its Second Edition. He is author of the widely-popular book, Serving the Gifted. He is first author of the Gifted Rating Scales, published by Pearson Assessment. The test is among the most widely used teacher rating scales for screening gifted students.

Skjermbilde 1.pngDet er godt studentene i vårt langstrakte land bidrar med ny kunnskap! Attpåtil sender de dem velvillig til Krumelurebloggen for publisering. Tusen takk! I dag har jeg gleden av på invitere deg til å kikke på oppgaven «Evnerike elever – en uutnyttet ressurs i norsk skole?» skrevet av Kassandra Petsas og Katarina Steigen. Masteroppgaven er fra mai 2018 og levert ved Nord Universitetet, Master i tilpasset opplæring.

Problemstillingen lyder:

«Hvordan blir evnerike elever ivaretatt av lærerne i den norske enhetsskolen?»

Studentene har intervjuet 5 strategisk valgte og 70 tilfeldig valgte respondenter, samtlige lærere i Nordland fylke. Forskningsspørsmålene undersøkte nærmere respondentenes holdninger, hvordan de tilpasser opplæringen og hvilke utfordringer lærerne opplever i møtet med elevgruppen.

Petsas og Steigen skriver i sammendraget:

1) Kunnskaper

Resultatene fra undersøkelsene våre indikerer at lærerne har lite kunnskaper om evnerike elever og at de ikke har lært om dette i lærerutdanningen. De som kunne en del om elevgruppen, tilegnet seg dette på grunn av eget engasjement og dermed er det tilsynelatende tilfeldighetene som avgjør om evnerike elever møter lærere som ser dem og vet hva som kan gjøres.

2) Tiltak:

Når det gjelder tiltak for evnerike elever, er de fleste lærere tilbakeholdne med å prøve anbefalte metoder som kan anses som nye og lite brukte i norske skoler. Lærerne ønsker å fortsette med det de allerede har erfaring med, som tilpasninger innen ordinær klasse – selv om det var stor enighet om at de har for lite tid i hverdagen til denne elevgruppen. Likevel var de strategisk utvalgte intervjupersonene positive til utprøvinger av flere tiltak laget for evnerike elever, noe som kan ha sammenheng med at dette var personer som visste mer om elevgruppen og brant for disse.

3) Holdninger:

Når det gjelder dårlige holdninger til evnerike elever ser det, ifølge vår undersøkelse, ikke ut til at dette er det største problemet når det gjelder norske lærere. Til tross for dette, fikk vi likevel se at det er noen som nekter for at det finnes noe sånt som evnerike elever. Utfordringene, ifølge våre informanter og respondenter, er ganske entydige: lærerne har for dårlig kompetanse og de mangler kapasitet, tid og ressurser. I tillegg peker informantene på skolesystemets svakheter.

De konkluderer (her kortfattet gjengitt):

Vi kunne dermed konkludere med at holdningene mot evnerike elever er jevnt over gode, selv om vi fant at det finnes lærere som mener at evnerike elever ikke finnes. Videre kunne vi konkludere med at tilpasningene gjort i klasserommet for evnerike er for dårlige, og at det i svært stor grad er tilfeldighetene som avgjør om evnerike elever blir tilstrekkelig ivaretatt. Det kommer altså an på om læreren brenner for elevgruppen og på eget initiativ har tilegnet seg kunnskaper om elevgruppen. Hovedutfordringen er dermed at evnerike elever må møte de rette lærerne og at de fleste lærere ikke har kompetanse om elevgruppen, blant annet fordi dette ikke er tema i lærerutdanningene rundt om. Med andre ord har ikke evnerike elever i dag plass i den norske enhetsskolen.

Oppgaven finner du på lenken her.

NLAI rekken av «det skjer bra ting» etterfulgt av applaus: NLA Høgskolen har en egen forskergruppe i sving som ønsker å bringe frem kunnskap om evnerike barn.

De skriver:

Forskergruppen ønsker å fokusere på tilpasset opplæring for barn med stort og ekstraordinært læringspotensial i skole og barnehage.

Og videre skriver NLA at gruppen ønsker å inkludere flere perspektiver til eksisterende forskning:

  • Kritiske analyser av politikk som omhandler barn med stort og ekstraordinært læringspotensial.
  • Undersøkelser av holdninger i barnehage og skole, og barns erfaringer.
  • Tilpasset og differensiert undervisning i ulike fag; naturfag, matematikk, RLE, samfunnsfag, engelsk og norsk.

Forskerne som deltar i prosjektet arbeider innenfor ulike felt, fra pedagogikk og samfunnsfag til matematikk, engelsk og naturfag. Det er godt det kommer flere perspektiver fra faglig hold. Lykke til med videre arbeid 🙂

Les mer om deltakerne på nettsiden her.

IMG_0791Tenk deg følgende: Elev X går første året i videregående skole sammen med sitt kull. X er glad i matematikk, faktisk såpass at eleven siden sommeren har lest 3000 sider matematikk på universitetsnivå. Med forsering har eleven allerede unnagjort matematikk 1T og R1. I år står følgelig R2-matte for tur. Det er vel bare å få fri i 1T-timene og ha R2 i stedet. Ser enkelt ut, dette? Njee… Read Full Article

Norsklærere & elever i VGS: Her kommer forespørsel fra to studenter som skal skrive masteroppgave høsten 2017/våren 2018 i norskdidaktikk. De skal skrive om høytpresterende elever i argumenterende/resonnerende skriving. Nå er de på jakt etter eksamensbesvarelser i norsk hovedmål VG3, som ble vurdert til karakter 6 eller 5 i år. Det gjelder langsvarsoppgave 2 på årets eksamen. Read Full Article

En rekke anerkjente navn fra Amercan Psychological Assosiations «Coalition for Psychology in Schools and Education» har sammenstilt en liste med det de mener er de 20 viktigste prinsippene når det gjelder skolens møte med kreative, talentfulle og evnerike elever (fra barnehage og oppover). Dokumentets redaktører er anerkjente navn fra American Psychological Association:  Matthew Makel, Paula Olszewski-Kubilius, Jonathan Plucker, and Rena Subotnik. Mange andre kjente navn innenfor fagfeltet gifted ed. har også bidratt. Read Full Article