evnerike barn

Myteknekking – «Fra en annen planet»

Bloggen «Fra en annen planet» bedriver «Mythbusting». Jeg slutter meg til mytebegravelsen og deler herved 🙂

Hubble Bubble sin avatarFra en annen planet

Stemmer det at lærerne klarer å plukke ut den høyt begavede i klassen?

Noe av denne forskningen er etterhvert blitt noen år, men dessverre synes jeg den fortsatt synes gjenkjennelig sett fra norske forhold. Her er hva en studie fra 1967 visste: Flere klasser med 5-6 åringer var med i studien, og resultatene viser at allerede ved denne alderen ser det ut til at barna har lært seg å passe inn, og skjule seg. Lærerne ble bedt om å plassere hvert barn i en av fire kategorier etter hvordan barnet møtte nye aktiviteter eller sosiale situasjoner:

Plungers: Children who plunged into new activities or situations quickly and positively.
Go-alongers: Children who went along with the group in a generally positive manner but who rarely took the initiative or adopted a leadership role.
Sideliners: Children who preferred to wait for a bit until a new activity was established and then gradually…

Vis opprinnelig innlegg 842 ord igjen

Å ønske seg noe annet, – og en god uttalelse fra Kjell Skogen (UiO)

Hva er det som får en mamma til å uttale om sin sønn at «Jeg skulle ønske jeg kunne ta bort 10% av farten i hodet hans» (se Dansk artikkel)?

Hva er det som får en gutt til å si at han skulle ønske han kunne «ta det kloke ut av hodet» (sitat fra Ole Kyed), eller en jente til å si at hun føler seg som om hun er fra en annen planet? Read Full Article

En historie fra virkeligheten

Ellen Vaughan har bodd i Norge og Quatar før hun kom tilbake til USA. Dette er hennes historie. En historie om  hvordan det kan føles å være en jente med eksepsjonelle evner, hvor vanskelig det kan være, og hvor godt det er å endelig å få utfolde seg:

http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=mCC1mlMZcLw

– som ogås kan leses her:

Elitism of Gifted Education debunked; a first person story – National gifted education | Examiner.com.

Får ungdomsskoleelever lov til å ta fag på videregående??

Aftenposten fredag 24.2. skriver om to ungdomsskoleelever som får ta matematikk på videregående skole. Tilsynelatende en solskinnshistorie dette! – De to guttene rusler to ganger i uken til den lokale videregående skolen og får matematikkundervisning, noe som er helt å tråd med intensjonen hos sentrale utdanningsmyndigheter. Kunnskapsløftet åpnet for dette i fagene språk og realfag i 2006. Read Full Article

«Tilpassing også for de flinkeste»

I desember 2011 hadde Dagsavisens «Nye meninger» noen innlegg jeg leste med interesse.

Først «Om eleven som vil lære mer» den 9.12.11. skrevet av Siv Måseidvåg Gamlem. Hun gjengir en henvendelse hun har fått fra en mamma. En mamma som er fortvilet over at sønnen på 9 får skjenn for å ha regnet «for langt» i matteboken. En mamma som ser at gutten mister motivasjonen fordi han ikke får tilpasset opplæring, men «ekstrahefter» som i realiteten bare er mer av det han allerede har gjort. En mamma som sier at skolen dreper guttens læringsmotivasjon. Read Full Article

Dansk forskning på talentklasser – del 2

Poul Nissen: Differensiert undervisning er EN mulig løsning

Poul Nissen har altså forsket på elever som fikk være med i talentklasser. De trivdes både faglig og sosialt med prosjektet, men opplevde også at det var vanskelig å være borte fra klassen sin. De var også redde for å bli sett på som «nerder.» Løsningen, mener Poul Nissen, kan være såkaldt «potensialebasert differensiert undervisning». Her møter man elevene innenfor klassen på hvert deres nivå, og innretter undervisningen deretter. Read Full Article

Dansk forskning på talentklasser – del 1

I Danmark har de nylig gjennomført en stor undersøkelse som viser at mange av elevene får altfår lite faglige utfordringer i Folkeskolen. I «Københavnerbarometeret» er det 80 % av elevene i 4.–9. klasse i hele København som har deltatt (13.120 elever).

Undersøkelsen viser at 17 % av elevene synes at undervisningen er for lett. I den andre delen av skalaen sitter så også 17% og synes at undervisningen er alfor vanskelig. Mer enn en 1/3-del av elevene opplever altså at undervisningen ikke «treffer dem» hjemme. Read Full Article

WISC og Wechslers skala for vurdering av barns kognitive evner

Wechslertestene er blant de mest populære enkelttestene som brukes for å identifisere «evner», ja de kalles ofte en «evnetest». Den mest kjente er kanskje WISC som brukes fra 6 års alder, men dette testbatteriet inneholder flere tester for såvel yngre barn og som voksne. Wechslerbatteriet består av disse testene:

  • WPPSI: Wechsler Preschool and Primary Scale of Intelligence (fra 2 ½ til 7 år og 4 mndr)
  • WISC: Wechsler Intelligence Scale for Children (fra 6 år til 16 år og 11 mndr)
    Per i dag brukes den fjerde, reviderte utgaven: WISC-IV. Den femte – WISC-V – er utgitt i USA
  • WAIS: Wechsler Adult Intelligence Scale (fra 16 år og oppover)

WISC-IV er den fjerde reviderte utgaven av WISC. Den er svært mye brukt, også i Norge.
Read Full Article

Velkommen til Krumelures tanker om evnerike barn

Evnerike barn. Særbegavede barn. Hørt om dem?

I Norge i dag heier vi frem idrettstalenter og musikktalenter. Hva med dem som har talenter for å lære raskt – og mye? Nei, dem er det ikke så mange som heier på.

Jeg gjør!

Siden disse elevene ble utelatt fra pensum i norsk pedagogikkutdanning for 40 år siden mangler store deler av norsk skole kompetanse på området. Pedagogene tror denne elevgruppen klarer seg selv, men det gjør de ofte ikke. Når disse elevene ikke identifiseres som evnerike løper de stor risk for å utvikle både emosjonelle og skolefaglige problemer. Derfor trenger vi mer kunnskap.

Derfor ønsker jeg å dele informasjon rundt denne gruppen barn.