få kunnskap

20130501-201344.jpgGyldendal Kompetanse arrangerer den årlige ungdomsskolekonferansen 16.-17. september 2013. Under paraplyen «Bedre rustet til satsing på ungdomsskolen» kan du i år også få faglig påfyll om de evnerike elevene!

Jeg (Kari Kolberg/Krumelure) er veldig glad for å ha blitt invitert til å holde foredraget «Når læringshunger blir til apestreker (eller dagdrømmerier)» om hvem de evnerike elevene er, hvilke spesielle behov de har, og hvordan man kan tilpasse opplæringen for dem. Les hele artikkelen

Historien om Maja fortsetter. – Del 1 finner du i forrige blogginnlegg. Tussilago farfaraNå får du vite mer om Majas skolestart, og mor forteller om hvordan familien har slitt med å få skolen til å forstå barnet. Både at hun har særlige evner, og at hun har særlige behov i en skolesituasjon – på grunn av disse evnene.

Du tenker kanskje på vidunderbarn eller «genier» når du hører begrepet «evnerik»?

Det er ikke alle barn med sterke evner som «viser» disse evnene på en måte som får skolen til å forstå at barnet har uvanlige evner og et sterkt læringsbehov. Snarere kan de sterke evnene gjøre at barnet oppfører seg svært annerledes enn det skolen er vant til, og ihvertfall svært annerledes enn det skolen tror er vanlig for barn med sterke evner.

– I så måte er Maja et godt eksempel på hvordan evnerike barn kan skille seg ut. Hun oppfører seg ikke som en «flink jente».

Les hele artikkelen

Løp og kjøp deg en julegave – eller klikk deg inn i din favoritt nettbokhandel og finn boka der!

Den eneste (på noen tiår) norskskrevne fagboken om evnerike barn burde du ønske deg til jul! Hos Adlibris.no finner du den nå til 202 kroner, neeesten en 50-lapp satt ned:

http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=8276348955 Les hele artikkelen

I Stavanger Aftenblad 19. november kan vi lese om forskere som forsker på de evnerike barna, og hvordan de har det i barnehagen. Det er også et intervju med Maria på 22 som måtte bli voksen før hun forstod at hun er smartere enn de fleste. – Og ikke minst: hva det å ha sterke evner betyr for henne personlig.

Forskningen er en del av «Skoleklar»-prosjektet som Senter for Atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger står bak.

Førsteamanuensis Ella Cosmovici Idsøe leder delprosjektet om de evnerike barna. Hun sier:

- Mer må gjøres for at disse barnas behov skal bli dekket i den norske skolen. For ofte ser vi at de evnerike elevene blir stigmatisert og får en diagnose.

Ella Cosmovici Idsøe er en av forfatterne bak boken «Våre evnerike barn. En utfordring for skolen» (2011) – (se den hos Adlibris.no her). Hun har forsket på de evnerike barna i lengre tid, og sier at vi i Norge mangler mye for å ta dem på alvor.

- En ting vi mangler er et eget begrep for barna. Er de talentfulle? Begavede? Vi ser ikke etter de flinke elevene, og det er ofte her lærere misforstår. Det er en forskjell på flink og evnerik. De flinke elevene klarer seg, mens de evnerike vanligvis trenger akademisk og emosjonell støtte, sier Idsøe.

I Aftenbladet intervjuer de også Maria Aasland Johannessen (22) som forteller fra sin oppvekst at det ble mye venting.

- Da jeg et år var ferdig med matteboken tidlig i skoleåret, fikk jeg beskjed om å begynne forfra og gjøre den en gang til. Det førte til at jeg ga opp matte for ei stund. I andre fag fikk jeg beskjed av læreren om at kunne slappe av når jeg var ferdig. Jeg er nysgjerrig og liker å finne ut av ting. Men på skolen ble det etter hvert ikke så interessant å gjøre en innsats for å lære noe.

Maria sin historie er ikke unik, dessverre – se f.eks. et tidligere blogginnlegg med forskning fra Sverige her.

For å lese resten av intervjuet med Ella Cosmovici Idsøe og Maria Aasland Johannesen, gå til Forsker på supersmarte barn – Aftenbladet.no.