Intelligente barn

Manglende puslespillbiter i norsk utdanningspolitikk

Det har de siste månedene vært mye fokus rundt det faktum at politikerne våre ønsker at det i større grad skal legges til rette for at ungdomsskoleelever skal kunne ta fag på videregående.

Er du en motivert og talentfull ungdomsskoleelev skal du nå få lov til å delta i undervisning på et høyere nivå enn dine medelever. Vel og merke i visse fag – og forutsatt at din kommune prioriterer sterke elever.  (At dette enda ikke fungerer helt etter intensjonen er et faktum jeg tidligere har omtalt på bloggen.)

Read Full Article

Les «Gifted Education International» gratis akkurat nå!

 Magasinet Gifted Education International er flyttet over til SAGE Journals Online og SAGE gir derfor gratis online tilgang til bladet en kort periode. Read Full Article

Masteroppgaver om begavede barn

Det er ikke mye som publiseres om «begavede barn», «evnerike barn», «faglig sterke elever», «intelligente barn», «flinke elever» osv. i vårt langstrakte land, MEN det finnes hederlige unntak. Heldigvis finnes det studenter som er nysgjerrige på temaet og som får lov til å skrive masteroppgaver om temaet, selv om jeg har hørt om veiledere som synes temaet er «lite relevant» (noe som sier mer om veilederens manglende viten om temaet enn om det faktiske behovet for at flere skriver om og forsker på temaet begavede barn).

Read Full Article

Ole Kyed: La talentveiledere finne evnerike elever!

Avisen.dk har 27.3. en ny artikkel: Talentvejledere skal spotte kvikke elever

Ole Kyed uttaler at den danske folkeskolen svikter de mest begavede elevene. Han sier at lærerne ikke er gode nok til å identifisere de kvikkeste hodene i skolen. Dette betyr igjen at mange ressurssterke elever kjeder seg, underpresterer og i verste fall direkte saboterer undervisningen. Read Full Article

Hvordan gjenkjenne en evnerik elev i klasserommet?

Det finnes en rekke oversikter over typiske trekk hos et evnerikt barn (se f.eks. hos «Foreldrenettverket Lykkelige Barn«.

Det første begrepet jeg tenker på når jeg tenker på evnerike barn jeg kjenner er vitebegjær. En stadig søken etter kunnskap og ofte en endeløs rekke av «hvorfor»-spørsmål.

Det neste ordet jeg tenker på er ordrikdom. Disse ungene snakker gjerne tidlig og har ofte et avansert språk for alderen.

Det kan imidlertid være andre ting vi ser i klasserommet. Jeg tenkte jeg skulle dele noen av de personlighetene jeg har tenkt over du kan komme til å møte i ditt klasserom. Read Full Article

Myte: Foreldre pusher barna sine og tror feilaktig at de har flinkere barn enn andre

Å begrave denne myten for godt hadde vært en nytelse. Det er flott at «Fra en annen planet» bedriver mytegravlegging. Krumelure applauderer!

Hubble Bubble sin avatarFra en annen planet


Mange foreldre opplever å ikke bli trodd når de forteller om sine barn i møte med lærer. Erfaringer som går igjen og igjen er at de etter møte med skolen, hvor de har forsøkt å ta opp nivået på de faglige utfordringene og bedt om at barna må få tilpasset undervisning, opplever å ha fått en mistanke mot seg som ikke stemmer. Mange lærere legger ingenting mellom, og sier rett ut at foreldrene pusher barna sine, og at barn må få være barn, andre er mer indirekte i sine anklager, men holdningene er de samme. En ting er å ikke bli hørt når man ber om tilpasset undervisning for barna sine, men enda verre er det når man forsøker å fortelle at barna er annerledes fordi de er høyt begavet. Det er ikke uten grunn mange holder denne informasjonen tilbake i møte med skolen, for her er et knippe reaksjoner…

Vis opprinnelig innlegg 2 982 ord igjen

Er det lov å være flink?

Jeg har lest en artikkel på Forskning.no fra i sommer. Forskeren som er intervjuet er Ella Cosmovici Idsøe. Hun er tilknyttet Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger og forskningsprosjektet Skoleklar! Et prosjekt som «studerer selvregulering, oppmerksomhet og ulike typer sosiale ferdigheter blant norske barnehagebarn.» Begavede barn er en delstudie i dette prosjektet. (Se også nettsiden for SAF-konferansen 2011) Read Full Article

Evnerike barn i Danmark

I Danmark har temaet evnerike barn vært fremme litt lenger enn i Norge. Bl.a. har man kjørt et eget program for «BMSF» (Børn med særlige forudsætninger) i kommunen Lyngby-Taarbæk (Projekt elever med særlige forudsætninger Lyngby-Taarbæk). Den danske psykologen Ole Kyed er en av dem som arbeider med tematikken i vårt naboland, se www.olekyed.dk.

Ole Kyed finner du igjen i artikkelen «Kloge børn i klem» fra i Psykolog Nyt fra 2006. Den finner du her.

Det finnes flere danske fagbøker som er beregnet for lærere og pedagoger. Her er et lite knippe bøker:

  1. På det jævne – i det himmelblå, Danmarks Pædagogiske Institut, 1996
  2. Undervisning af børn med særlige forudsætninger.
    Ole Kyed, Kirsten Baltzer (red.), Vejle: Krogh’s Forlag A/S, 2002.
  3. De intelligente Børn. Ole Kyed, København: Aschehougs Forlag (2007) (utgått fra forlaget, kan finnes på biblioteket)
  4. Teamets arbejde med Talentpleje.
    Kirsten Baltzer og Ole Kyed Dafolo Forlag (2008)
  5. Talent i skolen. Identifikation, undervisning og udvikling.Poul Nissen, Ole Kyed og Kirsten Baltzer. (2003)

Foreningen Gifted Children finner du på http://giftedchildren.dk/

Det finnes også et internettforum på http://www.intelligenteboern.dk/

WISC og Wechslers skala for vurdering av barns kognitive evner

Wechslertestene er blant de mest populære enkelttestene som brukes for å identifisere «evner», ja de kalles ofte en «evnetest». Den mest kjente er kanskje WISC som brukes fra 6 års alder, men dette testbatteriet inneholder flere tester for såvel yngre barn og som voksne. Wechslerbatteriet består av disse testene:

  • WPPSI: Wechsler Preschool and Primary Scale of Intelligence (fra 2 ½ til 7 år og 4 mndr)
  • WISC: Wechsler Intelligence Scale for Children (fra 6 år til 16 år og 11 mndr)
    Per i dag brukes den fjerde, reviderte utgaven: WISC-IV. Den femte – WISC-V – er utgitt i USA
  • WAIS: Wechsler Adult Intelligence Scale (fra 16 år og oppover)

WISC-IV er den fjerde reviderte utgaven av WISC. Den er svært mye brukt, også i Norge.
Read Full Article

Noen artikler fra Norge

Temaet evnerike/særbegavede barn dukker opp i media med ujevne mellomrom. I anledning at den første norske fagboken om evnerike elever kom i juni 2011 hadde Aftenposten to artikler: «Slet med leksene, hadde kjempe-IQ» og «»Skoleforskere bekymret for de smarteste barna.» Den etterfølgende nettpraten finner du her: «Smarte elever faller utenfor.»
Artiklene ble fulgt opp dagen etter. Lederen av utdanningskomiteen Marianne Aasen (Ap) erkjenner at norsk skole ikke har kommet langt nok når det gjelder denne gruppen elever: «Tar selvkritikk om smarte barn.»

Tidligere har A-magasinet også skrevet om Grunde (da 10 år):  «Gutten som så gjerne ville lære«. Grunde er 10 år og et svært begavet barn. I Norge er det et problem.

Klikk.no har de også hatt noen små artikler om temaet.
Se bl.a. her: http://www.klikk.no/foreldre/smabarn/article417820.ece