Skolepolitikk

Professor John Hattie fra Auckland, New Zealand, er skoleforskereen som har sammenstilt titusenvis av ulike skolestudier i en eneste gigantisk metastudie. Han blir sitert i m-a-n-g-e sammenhenger i skolen for tiden. Hele denne «studien av studier» er samlet i boken «Visible Learning», og nå reiser han rundt i verden og holder foredrag om sine funn. «Hva virker i undervisning – og hva virker ikke.»

Read Full Article

I Stavanger Aftenblad 19. november kan vi lese om forskere som forsker på de evnerike barna, og hvordan de har det i barnehagen. Det er også et intervju med Maria på 22 som måtte bli voksen før hun forstod at hun er smartere enn de fleste. – Og ikke minst: hva det å ha sterke evner betyr for henne personlig.

Forskningen er en del av «Skoleklar»-prosjektet som Senter for Atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger står bak.

Førsteamanuensis Ella Cosmovici Idsøe leder delprosjektet om de evnerike barna. Hun sier:

- Mer må gjøres for at disse barnas behov skal bli dekket i den norske skolen. For ofte ser vi at de evnerike elevene blir stigmatisert og får en diagnose.

Ella Cosmovici Idsøe er en av forfatterne bak boken «Våre evnerike barn. En utfordring for skolen» (2011) – (se den hos Adlibris.no her). Hun har forsket på de evnerike barna i lengre tid, og sier at vi i Norge mangler mye for å ta dem på alvor.

- En ting vi mangler er et eget begrep for barna. Er de talentfulle? Begavede? Vi ser ikke etter de flinke elevene, og det er ofte her lærere misforstår. Det er en forskjell på flink og evnerik. De flinke elevene klarer seg, mens de evnerike vanligvis trenger akademisk og emosjonell støtte, sier Idsøe.

I Aftenbladet intervjuer de også Maria Aasland Johannessen (22) som forteller fra sin oppvekst at det ble mye venting.

- Da jeg et år var ferdig med matteboken tidlig i skoleåret, fikk jeg beskjed om å begynne forfra og gjøre den en gang til. Det førte til at jeg ga opp matte for ei stund. I andre fag fikk jeg beskjed av læreren om at kunne slappe av når jeg var ferdig. Jeg er nysgjerrig og liker å finne ut av ting. Men på skolen ble det etter hvert ikke så interessant å gjøre en innsats for å lære noe.

Maria sin historie er ikke unik, dessverre – se f.eks. et tidligere blogginnlegg med forskning fra Sverige her.

For å lese resten av intervjuet med Ella Cosmovici Idsøe og Maria Aasland Johannesen, gå til Forsker på supersmarte barn – Aftenbladet.no.

Oj, oj. Gjett om jeg har «skrevet» en del blogginnlegg i tankene i det siste… MEN tiden har ikke helt vært på min side. Andre hendelser har måttet gå foran, så både blogging og andre «digitalsosiale» opplevelser har blitt lagt på hylla for en stund. – Men i mitt hode har jeg blogget, tenkt og fundert. Så får vi se om det kan bli noen nye innlegg her etter hvert som høsten skrider frem. Read Full Article

Denne lå på Innreach’s blogg i dag (ta en titt der!). I steden for å re-blogge legger jeg bildet fra Mrs V. (Krissy Venosdale) i sin helhet her. Hun er lærer for en gruppe evnerike elever i USA. Hun blogger og twitrer om dette, og om sin iver for teknologi i klasserommet. I tillegg er hun en usedvanlig kreativ dame som lager noen utrolig flotte bilder og plakater. Dette er en av dem: Read Full Article

Estyn i Wales er «Her Majesty’s Chief Inspector of Education and Training«, m.a.o. er det Estyn som gjør inspeksjoner av skoler og utdanningsinstitusjoner i Wales, helt fra «nursery schools» og grunnskole, til spesialskoler, lærerutdanning etc. (se http://www.estyn.gov.uk/english/ og «about» for mer informasjon). Estyn er  en uavhengig enhet, men finansieres av nasjonalforsamlingen i Wales.

Hvorfor min interesse? Jo, Estyn har, som en uavhengig inspektør, undersøkt bl.a. hvordan skolene i Wales arbeider med å gi evnerike eleverImage: FreeDigitalPhotos.net utfordringer på skolen. Iflg. BBC News fikk walisiske skoler i fjor beskjed om å gjøre mer for disse elevene i Primary School (3-11 år). I år har Estyn sett nærmere på undervisningen i Secondary school, dvs. 12 – 16- (evt. 18)-åringene. Read Full Article