Det er ikke mye som publiseres om «begavede barn», «evnerike barn», «faglig sterke elever», «intelligente barn», «flinke elever» osv. i vårt langstrakte land, MEN det finnes hederlige unntak. Heldigvis finnes det studenter som er nysgjerrige på temaet og som får lov til å skrive masteroppgaver om temaet, selv om jeg har hørt om veiledere som synes temaet er «lite relevant» (noe som sier mer om veilederens manglende viten om temaet enn om det faktiske behovet for at flere skriver om og forsker på temaet begavede barn).
spesialpedagogikk
Avisen.dk har 27.3. en ny artikkel: Talentvejledere skal spotte kvikke elever
Ole Kyed uttaler at den danske folkeskolen svikter de mest begavede elevene. Han sier at lærerne ikke er gode nok til å identifisere de kvikkeste hodene i skolen. Dette betyr igjen at mange ressurssterke elever kjeder seg, underpresterer og i verste fall direkte saboterer undervisningen. Read Full Article
Det kan kalles så mangt, men jeg må si jeg liker begrepet «Talentutvikling». Det er jo dette ordet vi bruker innen idrett og musikk. Hvorfor ikke bruke det i skolen også?
Undervisningsministeriet i Danmark har laget en rekke filmer om temaet talentutvikling.
I dag har jeg hygget meg (?!) med filmen «Talentudvikling. En debattfilm» der vi ser historien til en evnerik gutt og følger utviklingen hos både gutten og skolen hans (ikke minst det siste!). Samtidig intervjues en rekke fagpersoner om temaet, bl.a. spesialistpsykolog Ole Kyed og to eksperter fra DPU ved Århus universitet, Kirsten Balzer og Hans Henrik Knoop. Read Full Article
Jeg har lest en artikkel på Forskning.no fra i sommer. Forskeren som er intervjuet er Ella Cosmovici Idsøe. Hun er tilknyttet Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger og forskningsprosjektet Skoleklar! Et prosjekt som «studerer selvregulering, oppmerksomhet og ulike typer sosiale ferdigheter blant norske barnehagebarn.» Begavede barn er en delstudie i dette prosjektet. (Se også nettsiden for SAF-konferansen 2011) Read Full Article
Nettbaserte kurs for deg som vil vite mer!
SENGifted (Supporting the Emotional Needs of the Gifted) arrangerer jevnlig nettbaserte seminarer. Her kan du sitte hjemme i ro og mak og lytte til en ekspert holde foredrag. Du kan velge å lytte til det i «real time», men det går som regel om natten. En uke etter får du tilsendt en link til et opptak av seminaret med lyd og lysark. Read Full Article
De siste månedene har det vært stor internasjonal oppmerksomhet rundt det faktum at evnerike barn blir feilaktig diagnostisert med f.eks. ADHD eller Aspergers syndrom. Organisasjonen SENGifted (Supporting the Emotional Needs of the Gifted) lanserte 23. januar 2012 en kampanje de kaller «Global public awareness effort» for å informere barneleger og andre om risikoen for å feildiagnostisere begavede barn med ADHD. Read Full Article
Bloggen «Fra en annen planet» bedriver «Mythbusting». Jeg slutter meg til mytebegravelsen og deler herved 🙂
Stemmer det at lærerne klarer å plukke ut den høyt begavede i klassen?
Noe av denne forskningen er etterhvert blitt noen år, men dessverre synes jeg den fortsatt synes gjenkjennelig sett fra norske forhold. Her er hva en studie fra 1967 visste: Flere klasser med 5-6 åringer var med i studien, og resultatene viser at allerede ved denne alderen ser det ut til at barna har lært seg å passe inn, og skjule seg. Lærerne ble bedt om å plassere hvert barn i en av fire kategorier etter hvordan barnet møtte nye aktiviteter eller sosiale situasjoner:
Plungers: Children who plunged into new activities or situations quickly and positively.
Go-alongers: Children who went along with the group in a generally positive manner but who rarely took the initiative or adopted a leadership role.
Sideliners: Children who preferred to wait for a bit until a new activity was established and then gradually…
Vis opprinnelig innlegg 842 ord igjen
Hva er det som får en mamma til å uttale om sin sønn at «Jeg skulle ønske jeg kunne ta bort 10% av farten i hodet hans» (se Dansk artikkel)?
Hva er det som får en gutt til å si at han skulle ønske han kunne «ta det kloke ut av hodet» (sitat fra Ole Kyed), eller en jente til å si at hun føler seg som om hun er fra en annen planet? Read Full Article
Som forelder til et evnerikt barn vil du antagelig stå med et bein gledene, og et bein i bekymringene. Du har store gleder – men også mange ekstra bekymringer. Bekymringer som det er vanskelig å dele med omverdenen nettopp fordi det finnes svært lite kunnskap og aksept om temaet i den norske bef0lkningen generelt, og i det pedagogiske miljøet spesielt.
Dette kan eksempelvis være noe av gledene ved å ha et evnerikt barn
Foreldre til evnerike barn forteller at de:
- gleder seg over at barnet er så åpent overfor verden og andre mennesker
- er stolte over at barnet kan så mye
- gleder seg over at barnet er sensitivt og at de derfor kan leve seg inn i mange følelser
- lar seg imponere over at barnet er verbalt sterk og klarer å uttrykke seg så klart
- beundrer at barnet er så kreativt og fantasifullt
- er lykkelige over at barnet husker godt og lærer raskt
- nyter at barnet er så selvstendig i sin vei gjennom livet
- lar seg imponere av at barnet tidlig har tanker om livet.
(Listen kan selvsagt gjøres lengre…….)
Det kan også være tungt å ha et begavet barn. Foreldre forteller ofte dette:
- føler at dette blir for mye for dem å håndtere.
- de har aldri lenger et øyeblikk for seg selv.
- de blir utslitt av alle spørsmålene barnet kommer med.
- de aner ikke hvordan de kan hjelpe sitt barn.
- de kan føle seg avvist fordi barnet ikke vil ha hjelp.
- de kan bli oppgitt fordi barnet vil bestemme alt selv.
- de vet ikke hva de skal gjøre: det er alltid vanskeligheter i barnehagen/på skolen.
- de forstår ikke hvorfor barnet overhodet ikke yter noe på skolen.
- de er fortvilet fordi barnet aldri leker med jevnaldrende.
- de forstår ikke hvorfor barnet aldri er fornøyd med seg selv og det han/hun har prestert.
- de blir fortvilet fordi barnet trekker seg helt tilbake fra resten av verden.
(Også denne listen kunne vi gjøre lengre…)
Selvsagt vil noen foreldre også si at deres særbegavede barn leker med andre uten problemer, og at de ikke har opplevd vansker i barnehage/ på skolen. Imidlertid ser vi ofte at foreldre til begavede barn er fortvilet, da det som oftest må bedrives brannslokning på et eller flere områder, og verken foreldre eller barn vet hva de skal gjøre for å løse problemene.
Som forelder er du barnets viktigste støttespiller. Du må være bevisst på situasjonen, akseptere at barnet er begavet og de dertil hørende fakta. (Les deg opp på temaet!) Ta barnets behov på alvor og forsøk å gi barnet utviklingsmuligheter både på det personlige plan, og innenfor barnets interesser. Erfaringer tilsier at dette ikke er helt enkelt.
Problemer kan (men må altså ikke!) oppstå på følgende områder:
- Følelser: Barnet er svært sensitivt: tenker på alt og alle, føler seg annerledes, føler seg mindreverdig, er ikke fornøyd med seg selv og det han/hun gjør (perfeksjonisme), er engstelig, har “elefanthukommelse” hvis han har blitt ertet og tilgir ikke lett.
- Sosialt: Barnet leker ikke med jevnaldrende (søker ofte til voksne, eldre barn eller yngre barn). Hun vil alltid lede leken, vil ikke la de andre bestemme, kan være aggressiv. Eller hun tilpasser seg hele tiden og klarer ikke hevde seg selv.
Barnet hører kanskje ikke etter beskjeder fra de voksne, men vil bestemme alt selv. - På skolen: Barnet følger ikke med i undervisningen. Dette kan arte seg som dagdrømming eller at han forstyrrer undervisningen. Han nekter kanskje å samarbeide med andre, underyter, nekter å gjøre repetitive oppgaver, gjør ofte slurvefeil, har ikke lyst til å gå på skolen, klager over at han kjeder seg. På skolen viser barnet ikke hva han kan slik at læreren har vansker for å tro på evnene hans.
- Kroppslig: Barnet klager over hode- eller magesmerter.
Det er viktig at du som forelder følger nøye med ved alle slike problemer. Vær åpen overfor barnet, snakk med ham om hvordan han har det, undre dere sammen. Forsøk så godt du kan å etabler en dialog med barnehage, skole og andre som har med barnet å gjøre.
Fremfor alt: Les og lær om det å være særbegavet/evnerik eller «gifted».
Kanskje trenger du hjelp fra andre og søker hjelp hos faginstanser som Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) eller Barne- og ungdomspsykiatrisk (BUP). Dersom den lokale PP-tjenesten ikke innehar kompetanse på fagfeltet særbegavede barn, prøv å finne andre som kan hjelpe.
Som forelder kan du ta kontakt med foreldrenettverket Lykkelige barn (nettadresse: lykkeligebarn.no). Der får du kontakt med andre foreldre, noe som kan være gull verdt!
Til tross for eventuelle problemer som du som forelder må ta tak i: Gled deg over barnet og alt hun klarer. Glem ikke at et særbegavet barn trenger like mye støtte og omsorg som alle andre barn. Husk også at et barn som er langt foran sine jevnaldrende på et område, gjerne kan reagere aldersadekvat på andre områder. Særlig kan du kanskje se dette når barnet er følelsesmessig engasjert. Prøv å roe ned barnet med kos og omsorg, for så å ta opp det som er vanskelig når hun har roet seg.
Dette innlegget er dels hentet fra www.logios.de/hochbegabung_eltern.htm.
En utmerket nettside dersom du behersker tysk.


