Skole

Estyn i Wales er «Her Majesty’s Chief Inspector of Education and Training«, m.a.o. er det Estyn som gjør inspeksjoner av skoler og utdanningsinstitusjoner i Wales, helt fra «nursery schools» og grunnskole, til spesialskoler, lærerutdanning etc. (se http://www.estyn.gov.uk/english/ og «about» for mer informasjon). Estyn er  en uavhengig enhet, men finansieres av nasjonalforsamlingen i Wales.

Hvorfor min interesse? Jo, Estyn har, som en uavhengig inspektør, undersøkt bl.a. hvordan skolene i Wales arbeider med å gi evnerike eleverImage: FreeDigitalPhotos.net utfordringer på skolen. Iflg. BBC News fikk walisiske skoler i fjor beskjed om å gjøre mer for disse elevene i Primary School (3-11 år). I år har Estyn sett nærmere på undervisningen i Secondary school, dvs. 12 – 16- (evt. 18)-åringene. Read Full Article

Bilde: FreeDigitalPhotos.netDette er en sann historie. Lagt ut på Lykkelige Barns åpne nettforum. Det er ikke første gang jeg leser historier med samme type innhold. Jeg er redd det heller ikke er siste gang. Mens jeg leser innlegget til denne moren kjenner jeg at jeg blir oppgitt, sint og frustrert over at denne førsteklassingen har møtt en skole som fratar ham gleden over å oppdage og lære. Det er til å hoppe i stolen av at ingen gjør noe med evnerike barns situasjon i norsk skole…. 😦 Read Full Article

http://www.freedigitalphotos.net/images/view_photog.php?photogid=587

Foto: freedigitalphotos.net (photoid=587)

Pedagogikkfaget har de senere tiår latt evnerike barn seile sin egen sjø. Myten om at «de flinke klarer seg alltid» står sterkt både i skolen og innenfor spesialpedagogikken.

Vi vet at evnerike elever står i fare for å utvikle lavt selvverd som følge av bl.a. manglende autentiske mestringsopplevelser i skolen. Et sitat fra Danmark (fra JP.dk):

Børn, der har fået en høj intelligens i dåbsgave, har det svært i skolen. De mangler faglige udfordringer og føler sig anderledes end alle de andre. Mens nogle udlever deres frustrationer ved at larme og forstyrre i klassen, isolerer andre sig og bliver indadvendte. Fælles for dem er, at de får lavt selvværd.

I Danmark har man allerede kjørt flere viktige forskningsprosjekter for å se hvordan Folkeskolen kan ivareta de evnerike elevene. (Det ble bl.a. i 2006 og 2007 avsatt 10 millioner danske kroner til formålet!). Read Full Article

Kurs i København hos Professionshøjskolen UCC om tilpasset opplæring for evnerike elever den 21. august. Jeg aner ikke om det er kursplasser til flere – om de tar imot nordmenn – men jeg informerer nå likevel. Kan det inspirere andre til å arrangere noe lignende i Norge?

Undervisningsdifferentiering i praksis med fokus på Elever med særlige forudsætninger (EMSF) Read Full Article

I dag vil jeg først anbefale å ta en kikk på nettsiden http://www.begåvadebarn.se. Siden drives av psykolog Staffan Harling og han har lagt ut en del interessant informasjon om evnerike barn og lenker til videre lesning.

Deretter må du gjerne ta en titt på denne artikkelen Arne Engström som er Fil.dr. i pedagogikk og universitetslektor i matematikkdidaktikk ved Universitetet i Karlstad: «Skolan som intellektuelt väntrum«. Read Full Article

Ja, jeg vet det er en stund siden august 2011, men jeg tar det nå med likevel. På Hamar Venstres nettsider ligger et interessant innlegg  signert Stein Frøysang som den gang var Venstres ordførerkandidat. Han tar i innlegget til orde for å revurdere og revitalisere organiseringen av tilpasset opplæring og spesialundervisning.

Ikke nok med at en fremtredende lokalpolitiker tør å løfte frem de evnerike barna, han gjør det også med faglig tyngde fra mangeårig arbeid som lærer og spesiallærer i skolen.

Read Full Article

I Stortingets spørretime 16. mai spurte Høyres Elisabeth Aspaker kunnskapsministeren:

Tilpasset opplæring innebærer at alle barn har krav på en skole som utfordrer og løfter dem kunnskapsmessig. Nå opplever foreldre med høyt begavede barn at lovverket ikke gir disse barna de samme rettigheter til tilpasset opplæring og har fått vite at opplæringslova § 5-1 ikke kommer til anvendelse dersom mistilpasningen er høy begavelse. Er dette en riktig fortolkning av § 5-1, og hvis ikke, hvilken lovregel i opplæringslova kommer da til anvendelse for disse elevene?

Utskrift av hele debatten finner du på denne linken her. Under ser du hele diskusjonen: Read Full Article

Elevundersøkelsen viser ca. 20% av norske elever (ungdoms-/videregående skole) ikke får nok utfordringer på skolen (se evt. direkte link til pdf med resultatene 2011-undersøkelsen her). På spørsmålet «Får du nok utfordringer på skolen» svarte 1,2 % «ikke i noen fag», 2,7% «i svært få fag» og hele 16,3% «i noen fag». – Forøvrig sa hele 39,7% at de får det «i mange fag» – her har vi et forbedringspotensiale over nesten hele fjøla!

Tilsvarende undersøkelser fra land vi kan sammenligne oss med konkluderer i samme retning. Det finnes altså tusenvis av elever i norsk skole som ikke får den opplæring de burde fått i skolen, til tross for alle lovnader og pålegg om «tilpasset opplæring».

Når man i tillegg ser at begrepet «tilpasset opplæring» er lite entydig, og at det tilogmed innad i skolen kan oppfattes svært forskjellig, er dette kanskje ikke så rart? (For ytterligere informasjon, se f.eks. Erik S. Jenssens forskning og disputas for pHd-graden 12.03.12 med temaet «Tilpasset opplæring i norsk skole. Politikeres, skolelederes og læreres handlingsvalg» hos  UiB her ).

Jo mer jeg jobber med de evnerike barna og tilpasset opplæring for dem ser jeg at det dessverre er lite kunnskap både i skolen, i hjelpeapparat (PPT-tjeneste/Barne- og ungdomspsykiatri) og i skoleledelsen i Norge. Inkludert politisk ledelse. Read Full Article