Dette er en sann historie. Lagt ut på Lykkelige Barns åpne nettforum. Det er ikke første gang jeg leser historier med samme type innhold. Jeg er redd det heller ikke er siste gang. Mens jeg leser innlegget til denne moren kjenner jeg at jeg blir oppgitt, sint og frustrert over at denne førsteklassingen har møtt en skole som fratar ham gleden over å oppdage og lære. Det er til å hoppe i stolen av at ingen gjør noe med evnerike barns situasjon i norsk skole…. 😦 Read Full Article
Skolepolitikk
ScoopIt-siden som samler artikler om evnerike barn fra ulike
nettaviser, i hovedsak fra de nordiske land:
I Stortingets spørretime 16. mai spurte Høyres Elisabeth Aspaker kunnskapsministeren:
Tilpasset opplæring innebærer at alle barn har krav på en skole som utfordrer og løfter dem kunnskapsmessig. Nå opplever foreldre med høyt begavede barn at lovverket ikke gir disse barna de samme rettigheter til tilpasset opplæring og har fått vite at opplæringslova § 5-1 ikke kommer til anvendelse dersom mistilpasningen er høy begavelse. Er dette en riktig fortolkning av § 5-1, og hvis ikke, hvilken lovregel i opplæringslova kommer da til anvendelse for disse elevene?
Utskrift av hele debatten finner du på denne linken her. Under ser du hele diskusjonen: Read Full Article
Elevundersøkelsen viser ca. 20% av norske elever (ungdoms-/videregående skole) ikke får nok utfordringer på skolen (se evt. direkte link til pdf med resultatene 2011-undersøkelsen her). På spørsmålet «Får du nok utfordringer på skolen» svarte 1,2 % «ikke i noen fag», 2,7% «i svært få fag» og hele 16,3% «i noen fag». – Forøvrig sa hele 39,7% at de får det «i mange fag» – her har vi et forbedringspotensiale over nesten hele fjøla!
Tilsvarende undersøkelser fra land vi kan sammenligne oss med konkluderer i samme retning. Det finnes altså tusenvis av elever i norsk skole som ikke får den opplæring de burde fått i skolen, til tross for alle lovnader og pålegg om «tilpasset opplæring».
Når man i tillegg ser at begrepet «tilpasset opplæring» er lite entydig, og at det tilogmed innad i skolen kan oppfattes svært forskjellig, er dette kanskje ikke så rart? (For ytterligere informasjon, se f.eks. Erik S. Jenssens forskning og disputas for pHd-graden 12.03.12 med temaet «Tilpasset opplæring i norsk skole. Politikeres, skolelederes og læreres handlingsvalg» hos UiB her ).
Jo mer jeg jobber med de evnerike barna og tilpasset opplæring for dem ser jeg at det dessverre er lite kunnskap både i skolen, i hjelpeapparat (PPT-tjeneste/Barne- og ungdomspsykiatri) og i skoleledelsen i Norge. Inkludert politisk ledelse. Read Full Article
Stortingsmelding nr. 22 a 2010/2011 om ungdomstrinnet fikk tittelen «Motivasjon, – Mestring – Muligheter». I innledningen står det:
«I denne meldingen gjør departementet opp status for ungdomsskolen med sikte på å gjøre opplæringen mer praktisk og variert og dermed mer motiverende og relevant»
Og videre under 1.2
«Alle elever fortjener å bli møtt med høye forventninger og få mulighet til å utvikle sine evner. Å skape mer sosial utjevning i utdanningssystemet handler om rettferdighet. Det er urettferdig når elever ikke får utviklet sine evner og ferdigheter tilstrekkelig. Rettferdighet er også det beste for samfunnet økonomisk sett.»
Gode ord, gode intensjoner! – Se gjerne mitt innlegg med tre eksempler på elever i barneskolen her. Ikke alle har like muligheter per i dag, og her er intensjonen å gjøre noe med det. Flott!
Så kommer vi til den delen undertegnede leste med lupe og en solid dose forventning. – «De høyt presterende elevene» (kap. 5.5) Read Full Article
Jeg ønsker å fortelle om til 3 elever som går på skole her i Norge. I den norske enhetsskolen som skal gi like muligheter for alle:
Elev X:
Er veldig urolig i klassen sin. Pratsom. Sitter ikke stille. Forstyrrer mye. Han gjør aldri lekser og lærte å lese temmelig sent. De fleste skylder på bakgrunnen hans. Har foreldre fra et afrikansk land som begge jobber i typiske lavstatusyrker. Når man snakker med X virker han ualminnelig oppvakt og engasjert. Mange ganger har noen jeg kjenner tenkt at her er det stor «omløpshastighet» i hodet, tenk for et potensiale! Men hva skjer?
I 3. klasse hadde han ikke lært å lese. Da tok en lærer tak i akkurat dette (flaks!) og nærmest «tvang ham» til å lære å lese. På 2 måneder gikk gutten opp i nest øverste mestringsgruppe i norsk og matte (4 nivåer) og til den høyeste i engelsk. Fortsatt uten å gjøre en lekse. Han burde ha blitt oppdaget og utfordret i første klasse. Noen burde passe på at han får utvikle sitt potensiale. Dessverre er det ingen på hans skole som tar tak i hans evner, ingen voksen har hatt tro på at han blir annet enn kanskje taxisjåfør pga av bakgrunnen hans. Hjemme er kanskje ikke utdanning så viktig og de voksne har mer enn nok med sitt.
Er dette riktig forvaltning av denne guttens ressurser? Read Full Article
Dansk Evalueringsinstitut (EVA) undersøkte i fjor på nytt hvorvidt danske lærere klarer å undervise barn med ulike evner slik at alle elever faktisk får tilpasset opplæring. Berglingske Tidende i Danmark gjenga i mai 2011 funnene.
Hva fant forskerne? – At danske lærere ikke klarer å gi alle barn «differentiert undervisning».
Det har de siste månedene vært mye fokus rundt det faktum at politikerne våre ønsker at det i større grad skal legges til rette for at ungdomsskoleelever skal kunne ta fag på videregående.
Er du en motivert og talentfull ungdomsskoleelev skal du nå få lov til å delta i undervisning på et høyere nivå enn dine medelever. Vel og merke i visse fag – og forutsatt at din kommune prioriterer sterke elever. (At dette enda ikke fungerer helt etter intensjonen er et faktum jeg tidligere har omtalt på bloggen.)
Den svenske forskeren Eva Petterson sier i en artikkel hos Sveriges Dagblad:
– En person som er født med talent for å hoppe høyde må trene hardt for å klare 2,40. Det samme gjelder matematikk.
Flere svenske studier viser at evnerike elever ofte blir lei og «slokner» siden disse elevene får for lite stimulanse på skolen. I Sverige har de gjennomført en undersøkelse der 300 svært intelligente personer har fått beskrive sin situasjon den gang de gikk på skolen. Read Full Article
Og her har bloggen «Fra en annen planet» tatt et dypdykk i John Hatties bok og gitt elevombudet svar på tiltale. Applaus!
Dagbladet publiserte i går en artikkel på sine nettsider med tittelen Perler for svin. Hva er perlene her og hvem er det han regner for svin? Er perlene pengene og svina de elevene som skal få tilpasset opplæring? Dette er en artikkel der Sigve Indergard, elev-og lærlingombud i Oslo forsøker å kritisere Oslobyråd Torger Ødegaards kommende eliteklasser i matemetikk som kommer til høsten. For å ta perlene og grisene først, så er dette ikke en allegori som passer her. Dersom man her mener at perlene er pengene og lærerressursene de «flinke» elevene er grisene, så lurer jeg på hvem det er som da burde hatt perlene? Betydningen av dette uttrykket er at man ikke skal gi folk noe de ikke vet å sette pris på, noe man kanskje kan si om de fleste elever i skolen, de forstår ikke at det koster penger å tilby skole, og de forstår…
Vis opprinnelig innlegg 3 321 ord igjen
Krumelurebloggen 