Bilde fra Freedigitalphotos.net
Jeg hoppet i stolen av glede da jeg leste følgende:
Et eget vitensenter som skal understøtte en kommunes visjon om «Barn og unge lærer uten grenser – de utnytter og utvikler sine ressurser og sitt potensiale maksimalt»!
Les innlegget fra Lena Skår Størseth hos Aftenbladet fra helgen:
Skoleflinke liker å gå på skolen, evnerike liker å lære. Skoleflinke adlyder regler, evnerike har mye motstand i seg og stiller ofte kritiske spørsmål med et høyt refleksjonsnivå.
JEG UROER MEG IKKE for de skoleflinke, ei heller for deres ofte ambisiøse foreldre – men for de evnerike. Read Full Article
Ja, jeg burde skrive et innlegg om hylekoret. Definitivt et burde-burde.. Det er bare det at akkurat nå er livet fylt av hektiske dager med undervisning & planlegging. Ergo må bloggingen ligge litt på vent, og du får derfor en henvisning til følgende innlegg hos MartinBG:
«Problemet med smarte barn»
To artikler tegner to ganske forskjellige bilder av begavede barn i skolen. Det er visst en debatt om det for tiden. – mellom fagfolk, som har større fagkunnskap enn meg, så jeg skal ikke prøve å gå dem etter i næringa, bare se litt nærmere på den kontrasten. Eller legge min stemme til det som har blitt kalt et hylekor om skoleflinke barn…
http://tingjegerinteresserti.blogspot.no/2013/02/problemet-med-smarte-barn.html?m=1
n
Artikkelen (på trykk) inkluderer også utsagn fra Kristin Halvorsen:
Kunnskapsministeren mener at det er rom for de høyt begavede barna i enhetsskolen, men at skolene har en vei å gå for at enere skal finne seg til rette.
– Jeg vil komme med en sterk oppfordring til kommunene og fylkeskommunene om at de legger til rette for forserte løp.
I dag er det åpning for at ungdomsskolelever kan ta videregående pensum, og videregåendelever kan ta høyskolepensum.
– Mulighetene blir brukt, men det går for treigt, sier Halvorsen
Her er link til artikkelen hos DN.no:
DN Talent 22.2.13
Og vi følger igjen med i Stavanger Aftenblad! I dag er det FrP’s skolepolitiker Atle Simonsen som legger frem en plan på ti punkter som skal bedre situsjonen i Stavangerskolen.
Lederen i oppvekststyret i Stavanger, John Peter Hernes (H) uttaler i dagens Aftenblad:
Det er påvist at de flinke ikke får et godt nok opplegg tilpasset deres evner. Da må vi jobbe for å bli bedre. Vi må få et system der alle elever, så vel såkalt skolesvake som skoleflinke, skal oppleve mestring på sitt nivå. Read Full Article
Lederen i Ungdommens bystyre i Stavanger, Aleksander Stokkebø, intervjues i dagens Stavanger Aftenblad.
– Vi i Ungdommens bystyre (UB) er enige med foreldreutvalget i at de flinke blir forsømte i skolen.
Og vi (ihvertfall jeg!) lar oss begeistre av følgende tekst på nettsidene til regjeringen, datert februar 2013. Ikke fordi teksten er så banebrytende i seg selv, men fordi den faktisk står der den står. – Hurra! –
Alle er enige om at særlig talentfulle matteelever skal ses og stimuleres i skolen. Spørsmålet er hvordan dette bør skje i praksis. Read Full Article
Historien om Maja fortsetter. – Del 1 finner du i forrige blogginnlegg. 
Nå får du vite mer om Majas skolestart, og mor forteller om hvordan familien har slitt med å få skolen til å forstå barnet. Både at hun har særlige evner, og at hun har særlige behov i en skolesituasjon – på grunn av disse evnene.
Du tenker kanskje på vidunderbarn eller «genier» når du hører begrepet «evnerik»?
Det er ikke alle barn med sterke evner som «viser» disse evnene på en måte som får skolen til å forstå at barnet har uvanlige evner og et sterkt læringsbehov. Snarere kan de sterke evnene gjøre at barnet oppfører seg svært annerledes enn det skolen er vant til, og ihvertfall svært annerledes enn det skolen tror er vanlig for barn med sterke evner.
– I så måte er Maja et godt eksempel på hvordan evnerike barn kan skille seg ut. Hun oppfører seg ikke som en «flink jente».
Image courtesy of Maggie Smith/
FreeDigitalPhotos.net
Dette er historien om Maja. Et barn som fra «vuggestuen» til skolealder har skilt seg ut fra sine jevnaldrende. Det har bl.a. vært mistanke om autisme, men sannheten er at hun er et evnerikt barn, eller som danskene kaller det; et barn med særlige forutsetninger. Moren, Tania Karpatschof, forteller Majas historie i dansk Psykolog Nyt 2007 (lenke nederst i innlegget). (Del 2 av Majas historie finner du i blogginnlegget her.)
Krumelurebloggen 