Dagsavisen i dag: «Skoletaperne henter inn et skoleår» (jeg er _ikke_ glad i begrepet «taper» her…. grrr…).
Veldig bra at norsk skole løfter de svake elevene så formidabelt slik som skoleforskeren her sier. Men jeg biter meg merke i følgende sitat fra skoleforsker Rolf Vegard Olsen:
Der reformen ser ut til å ha løftet fram de som sliter på skolen noen hakk, mener utdanningsforsker Olsen at norsk skole er for dårlig på å gi de flinke elevene nok å bryne seg på. Read Full Article
Det er gledelig å se at Stavanger Aftenblad følger opp nyhetssaken fra i går om Senter for Atferdsforskning sin forskning på evnerike barn. Read Full Article
I Stavanger Aftenblad 19. november kan vi lese om forskere som forsker på de evnerike barna, og hvordan de har det i barnehagen. Det er også et intervju med Maria på 22 som måtte bli voksen før hun forstod at hun er smartere enn de fleste. – Og ikke minst: hva det å ha sterke evner betyr for henne personlig.
Forskningen er en del av «Skoleklar»-prosjektet som Senter for Atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger står bak.
Førsteamanuensis Ella Cosmovici Idsøe leder delprosjektet om de evnerike barna. Hun sier:
- Mer må gjøres for at disse barnas behov skal bli dekket i den norske skolen. For ofte ser vi at de evnerike elevene blir stigmatisert og får en diagnose.
Ella Cosmovici Idsøe er en av forfatterne bak boken «Våre evnerike barn. En utfordring for skolen» (2011) – (se den hos Adlibris.no her). Hun har forsket på de evnerike barna i lengre tid, og sier at vi i Norge mangler mye for å ta dem på alvor.
- En ting vi mangler er et eget begrep for barna. Er de talentfulle? Begavede? Vi ser ikke etter de flinke elevene, og det er ofte her lærere misforstår. Det er en forskjell på flink og evnerik. De flinke elevene klarer seg, mens de evnerike vanligvis trenger akademisk og emosjonell støtte, sier Idsøe.
I Aftenbladet intervjuer de også Maria Aasland Johannessen (22) som forteller fra sin oppvekst at det ble mye venting.
- Da jeg et år var ferdig med matteboken tidlig i skoleåret, fikk jeg beskjed om å begynne forfra og gjøre den en gang til. Det førte til at jeg ga opp matte for ei stund. I andre fag fikk jeg beskjed av læreren om at kunne slappe av når jeg var ferdig. Jeg er nysgjerrig og liker å finne ut av ting. Men på skolen ble det etter hvert ikke så interessant å gjøre en innsats for å lære noe.
Maria sin historie er ikke unik, dessverre – se f.eks. et tidligere blogginnlegg med forskning fra Sverige her.
For å lese resten av intervjuet med Ella Cosmovici Idsøe og Maria Aasland Johannesen, gå til Forsker på supersmarte barn – Aftenbladet.no.
Masteroppgave i tilpasset opplæring fra Høyskolen i Hedmark fra 2012:
Lærernes tilpasningsarbeid for evnerike elever i den norske skolen: Hvordan arbeider lærere med å tilrettelegge for gode læringsvilkår for evnerike elever, og hvilke utfordringer ligger i dette arbeidet? Read Full Article
Ofte får jeg spørsmål om «Jammen, hva gjør jeg med den eleven i klasserommet, da?» – og svaret på det er ikke alltid helt rett frem. Det kommer an på alder, det kommer an på elevens faglige styrker (og evt. svakheter), det kommer an på hvilke muligheter skolen velger å tilby sine evnerike elever. Uansett lønner det seg å snakke med eleven, lytte til foreldrene og etablere et godt skole-hjem samarbeid. Read Full Article
Den danske psykologen Ole Kyed er en av dem som har beskjeftiget seg lengst med evnerike («højt begavede») barn i Norden. Han sier at det er strålende med rettigheter og lovverk (som f.eks. Opplæringslovas bestemmelse om tilpasset opplæring), men det hjelper ikke dersom ikke lærerne hjelpes til å vite hva de skal gjøre med disse elevene.
»Jeg er helt enig i, at velbegavede børns behov skal tilgodeses, men tror ikke at retskravet i sig selv gør stor forskel, med mindre man samtidig yder en pædagogisk indsats overfor de lærere, der skal tage sig af børnene. Det kræver særlig meget energi at tage sig af den børnegruppe, der ligger i den øverste ende,« siger Ole Kyed (her).
Ofsted er den engelske, uavhengige «skoleinspeksjonen», eller som de skriver selv «Ofsted is the Office for Standards in Education, Children’s Services and Skills. We report directly to Parliament and we are independent and impartial. We inspect and regulate services which care for children and young people, and those providing education and skills for learners of all ages.»
Nylig har Ofsted avgitt en rekke rapporter fra sine inspeksjoner. Noe av det de uttaler seg om er såkalte «Mixed Ability Classes», altså klasser der elever med alle typer evner går i samme klasse og undervises sammen. Selvsagt er det en annen skolekultur i Norge enn i UK, men jeg synes artikkelen er interessant likevel.
Anbefaler denne artikkelen hos TU.no:
Du har hørt det mange ganger fra ulike hold: De beste elevene får ikke nok utfordringer i norsk skole. Det vil Skage Hansen, som de seneste årene har laget en rekke matematikkhjelpemidler for elever, nå gjøre noe med.
via VEIEN TIL 6-EREN – Toppelevene får egen mattebok – tu.no/jobb.
Her kommer en heidundrende nyhet til! 😀
Det er med glede jeg kan oppfordre Sørlendingene om å melde seg på kurs om evnerike elever, eller «elever med særlige forutsetninger» på Sørlandsk lærerstevne i Kristiansand den 19. oktober 2012.
Dette er en heidundrende nyhet 🙂
Endelig kommer en mulighet for norske lærere til å gå på kurs og lære mer om evnerike barn! Read Full Article
Krumelurebloggen 