Tilpasset undervisning

Stortingets spørretime 16. mai 2012

I Stortingets spørretime 16. mai spurte Høyres Elisabeth Aspaker kunnskapsministeren:

Tilpasset opplæring innebærer at alle barn har krav på en skole som utfordrer og løfter dem kunnskapsmessig. Nå opplever foreldre med høyt begavede barn at lovverket ikke gir disse barna de samme rettigheter til tilpasset opplæring og har fått vite at opplæringslova § 5-1 ikke kommer til anvendelse dersom mistilpasningen er høy begavelse. Er dette en riktig fortolkning av § 5-1, og hvis ikke, hvilken lovregel i opplæringslova kommer da til anvendelse for disse elevene?

Utskrift av hele debatten finner du på denne linken her. Under ser du hele diskusjonen: Read Full Article

Hva sier politikerne om evnerike barn og tilpasset opplæring?

Elevundersøkelsen viser ca. 20% av norske elever (ungdoms-/videregående skole) ikke får nok utfordringer på skolen (se evt. direkte link til pdf med resultatene 2011-undersøkelsen her). På spørsmålet «Får du nok utfordringer på skolen» svarte 1,2 % «ikke i noen fag», 2,7% «i svært få fag» og hele 16,3% «i noen fag». – Forøvrig sa hele 39,7% at de får det «i mange fag» – her har vi et forbedringspotensiale over nesten hele fjøla!

Tilsvarende undersøkelser fra land vi kan sammenligne oss med konkluderer i samme retning. Det finnes altså tusenvis av elever i norsk skole som ikke får den opplæring de burde fått i skolen, til tross for alle lovnader og pålegg om «tilpasset opplæring».

Når man i tillegg ser at begrepet «tilpasset opplæring» er lite entydig, og at det tilogmed innad i skolen kan oppfattes svært forskjellig, er dette kanskje ikke så rart? (For ytterligere informasjon, se f.eks. Erik S. Jenssens forskning og disputas for pHd-graden 12.03.12 med temaet «Tilpasset opplæring i norsk skole. Politikeres, skolelederes og læreres handlingsvalg» hos  UiB her ).

Jo mer jeg jobber med de evnerike barna og tilpasset opplæring for dem ser jeg at det dessverre er lite kunnskap både i skolen, i hjelpeapparat (PPT-tjeneste/Barne- og ungdomspsykiatri) og i skoleledelsen i Norge. Inkludert politisk ledelse. Read Full Article

Udir.no har oppdaget tilpasset opplæring for evnerike – i naturfag!

Tilpasset opplæring er et grunnleggende begrep i norsk skole. Derfor har da også Utdanningsdirektoratet skrevet en del om dette på sine nettsider. Under «Veiledning til lokalt arbeid med læreplaner» ligger en nærmere beskrivelse av hva direktoratet forstår med tilpasset opplæring – (her).

Tilpasset opplæring er også en rettighet de evnerike elevene har. Imidlertid står det svært lite om dem på Utdanningdirektoratets nettsider. Men den som har tid til å lete, han finner jammenmeg litt av hvert…  Read Full Article

Stortingsmelding 22 og «De høyt presterende elevene»

Stortingsmelding nr. 22 a 2010/2011 om ungdomstrinnet fikk tittelen «Motivasjon, – Mestring – Muligheter». I innledningen står det:

«I denne meldingen gjør departementet opp status for ungdomsskolen med sikte på å gjøre opplæringen mer praktisk og variert og dermed mer motiverende og relevant»

Og videre under 1.2

«Alle elever fortjener å bli møtt med høye forventninger og få mulighet til å utvikle sine evner. Å skape mer sosial utjevning i utdanningssystemet handler om rettferdighet. Det er urettferdig når elever ikke får utviklet sine evner og ferdigheter tilstrekkelig. Rettferdighet er også det beste for samfunnet økonomisk sett.»

Gode ord, gode intensjoner! – Se gjerne mitt innlegg med tre eksempler på elever i barneskolen her. Ikke alle har like muligheter per i dag, og her er intensjonen å gjøre noe med det. Flott!

Så kommer vi til den delen undertegnede leste med lupe og en solid dose forventning. – «De høyt presterende elevene» (kap. 5.5) Read Full Article

Er det flaks vi må håpe på?

Jeg ønsker å fortelle om til 3 elever som går på skole her i Norge. I den norske enhetsskolen som skal gi like muligheter for alle:

Elev X:

Er veldig urolig i klassen sin. Pratsom. Sitter ikke stille. Forstyrrer mye. Han gjør aldri lekser og lærte å lese temmelig sent. De fleste skylder på bakgrunnen hans. Har foreldre fra et afrikansk land som begge jobber i typiske lavstatusyrker. Når man snakker med X virker han ualminnelig oppvakt og engasjert. Mange ganger har noen jeg kjenner tenkt at her er det stor «omløpshastighet» i hodet, tenk for et potensiale! Men hva skjer?

I 3. klasse hadde han ikke lært å lese. Da tok en lærer tak i akkurat dette (flaks!) og nærmest «tvang ham» til å lære å lese. På 2 måneder gikk gutten opp i nest øverste mestringsgruppe i norsk og matte (4 nivåer) og til den høyeste i engelsk. Fortsatt uten å gjøre en lekse. Han burde ha blitt oppdaget og utfordret i første klasse. Noen burde passe på at han får utvikle sitt potensiale. Dessverre er det ingen på hans skole som tar tak i hans evner, ingen voksen har hatt tro på at han blir annet enn kanskje taxisjåfør pga av bakgrunnen hans. Hjemme er kanskje ikke utdanning så viktig og de voksne har mer enn nok med sitt.

Er dette riktig forvaltning av denne guttens ressurser? Read Full Article

Evner lærere å gi tilpasset opplæring til talentfulle elever?

Tussilago farfaraDansk Evalueringsinstitut (EVA) undersøkte i fjor på nytt hvorvidt danske lærere klarer å undervise barn med ulike evner slik at alle elever faktisk får tilpasset opplæring. Berglingske Tidende i Danmark gjenga i mai 2011 funnene.

Hva fant forskerne? – At danske lærere ikke klarer å gi alle barn «differentiert undervisning».

Read Full Article

Manglende puslespillbiter i norsk utdanningspolitikk

Det har de siste månedene vært mye fokus rundt det faktum at politikerne våre ønsker at det i større grad skal legges til rette for at ungdomsskoleelever skal kunne ta fag på videregående.

Er du en motivert og talentfull ungdomsskoleelev skal du nå få lov til å delta i undervisning på et høyere nivå enn dine medelever. Vel og merke i visse fag – og forutsatt at din kommune prioriterer sterke elever.  (At dette enda ikke fungerer helt etter intensjonen er et faktum jeg tidligere har omtalt på bloggen.)

Read Full Article

Smart, men lat?

Den svenske forskeren Eva Petterson sier i en artikkel hos Sveriges Dagblad:

– En person som er født med talent for å hoppe høyde må trene hardt for å klare 2,40. Det samme gjelder matematikk.

Flere svenske studier viser at evnerike elever ofte blir lei og «slokner» siden disse elevene får for lite stimulanse på skolen. I Sverige har de gjennomført en undersøkelse der 300 svært intelligente personer har fått beskrive sin situasjon den gang de gikk på skolen. Read Full Article

Fungerer det å gruppere elever etter evner?

LøpetalentDet amerikanske National Research Center on Gifted and Talented (NRC/GT)  hadde et 5-årig forskningsprosjekt der de ser nærmere på «Hva som virker innen Gifted Education». I deres artikkelsamling på University of Connecticut sine nettsider ligger følgende artikkel der Dr. James A. Kulik redegjør for den forskningen som er gjort på det som i engelsk terminologi kalles «Ability Grouping», altså det å gruppere elever etter deres evner.

Dr. Kulik skriver i sin artikkel An Analysis of the Research on Ability Grouping» følgende (i en kjapp oversettelse – se den amerikanske siden for nøyaktig ordlyd!):

Read Full Article

Ny dansk bok: «Talent i Skolen»

Fagpersonene Poul Nissen, Ole Kyed og Kirsten Baltzer har sammen skrevet boken «Talent i Skolen» som ble ble utgitt på Dafolo forlag høsten 2011.

Undertittelen er «Identifikasjon, undervisning og utvikling» og omtalen sier at dette er den første danske oversikten over den internasjonale utviklingen på fagfeltet. Read Full Article