Trond Giske leder gruppen som fremover mot stortingsvalget 2013 skal snekre ny kunnskapspolitikk for Arbeiderpartiet og han uttaler i 
Aftenposten fredag 13.04.12 og Romerikes blad samme dag:
I Arbeiderpartiet har vi vært for lite tydelige på at vi også heier på de flinke.
Jeg må henvise til bloggen «Skolepappa» i dag. Han har flere interessante blogginnlegg om temaet sterke elever. Read Full Article
NRK Hedmark/Oppland har 10.4. en nyhetssak om elever på Biri Ungdomsskole som tar fag på videregående nivå. En helt grei nyhetssak, det? Egentlig en gladsak siden det er få kommuner som evner å gjennomføre dette tiltaket som det har vært en del omtale om de siste månedene (se bl.a. tidligere innlegg). Read Full Article
Det er ikke mye som publiseres om «begavede barn», «evnerike barn», «faglig sterke elever», «intelligente barn», «flinke elever» osv. i vårt langstrakte land, MEN det finnes hederlige unntak. Heldigvis finnes det studenter som er nysgjerrige på temaet og som får lov til å skrive masteroppgaver om temaet, selv om jeg har hørt om veiledere som synes temaet er «lite relevant» (noe som sier mer om veilederens manglende viten om temaet enn om det faktiske behovet for at flere skriver om og forsker på temaet begavede barn).
Avisen.dk har 27.3. en ny artikkel: Talentvejledere skal spotte kvikke elever
Ole Kyed uttaler at den danske folkeskolen svikter de mest begavede elevene. Han sier at lærerne ikke er gode nok til å identifisere de kvikkeste hodene i skolen. Dette betyr igjen at mange ressurssterke elever kjeder seg, underpresterer og i verste fall direkte saboterer undervisningen. Read Full Article
Det finnes en rekke oversikter over typiske trekk hos et evnerikt barn (se f.eks. hos «Foreldrenettverket Lykkelige Barn«.
Det første begrepet jeg tenker på når jeg tenker på evnerike barn jeg kjenner er vitebegjær. En stadig søken etter kunnskap og ofte en endeløs rekke av «hvorfor»-spørsmål.
Det neste ordet jeg tenker på er ordrikdom. Disse ungene snakker gjerne tidlig og har ofte et avansert språk for alderen.
Det kan imidlertid være andre ting vi ser i klasserommet. Jeg tenkte jeg skulle dele noen av de personlighetene jeg har tenkt over du kan komme til å møte i ditt klasserom. Read Full Article
En 10.-trinnselev fra Østfold har skrevet innlegg på VG’s nettsider, den såkalte Elevavisen. Han/hun kaller innlegget «Diskriminering av flinke elever.» Elevavisen – VG Nett. Read Full Article
Det kan kalles så mangt, men jeg må si jeg liker begrepet «Talentutvikling». Det er jo dette ordet vi bruker innen idrett og musikk. Hvorfor ikke bruke det i skolen også?
Undervisningsministeriet i Danmark har laget en rekke filmer om temaet talentutvikling.
I dag har jeg hygget meg (?!) med filmen «Talentudvikling. En debattfilm» der vi ser historien til en evnerik gutt og følger utviklingen hos både gutten og skolen hans (ikke minst det siste!). Samtidig intervjues en rekke fagpersoner om temaet, bl.a. spesialistpsykolog Ole Kyed og to eksperter fra DPU ved Århus universitet, Kirsten Balzer og Hans Henrik Knoop. Read Full Article
Jeg har lest en artikkel på Forskning.no fra i sommer. Forskeren som er intervjuet er Ella Cosmovici Idsøe. Hun er tilknyttet Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger og forskningsprosjektet Skoleklar! Et prosjekt som «studerer selvregulering, oppmerksomhet og ulike typer sosiale ferdigheter blant norske barnehagebarn.» Begavede barn er en delstudie i dette prosjektet. (Se også nettsiden for SAF-konferansen 2011) Read Full Article
Bloggen «Fra en annen planet» bedriver «Mythbusting». Jeg slutter meg til mytebegravelsen og deler herved 🙂
Stemmer det at lærerne klarer å plukke ut den høyt begavede i klassen?
Noe av denne forskningen er etterhvert blitt noen år, men dessverre synes jeg den fortsatt synes gjenkjennelig sett fra norske forhold. Her er hva en studie fra 1967 visste: Flere klasser med 5-6 åringer var med i studien, og resultatene viser at allerede ved denne alderen ser det ut til at barna har lært seg å passe inn, og skjule seg. Lærerne ble bedt om å plassere hvert barn i en av fire kategorier etter hvordan barnet møtte nye aktiviteter eller sosiale situasjoner:
Plungers: Children who plunged into new activities or situations quickly and positively.
Go-alongers: Children who went along with the group in a generally positive manner but who rarely took the initiative or adopted a leadership role.
Sideliners: Children who preferred to wait for a bit until a new activity was established and then gradually…
Vis opprinnelig innlegg 842 ord igjen
Krumelurebloggen 