Svensk TV har de siste dagene hatt flere innslag om evnerike barn. I Sverige kalles de «särbegåvade» 
barn. Dette er hentet fra artikkelen fra SVT’s nettside: Särbegåvade får ofta problem i skolan:
«Lille Rasmus hadde ofte problemer da han var mindre. Da han var 5 år sa han at han ikke ville leve lenger. Det var ikke noe gøy i barnehagen, og han hadde ingen venner, forteller mamma Jessica.
Men Rasmus var heldig og kom til skolehelsetjenesten i Rättvik kommune. Der arbeider psykologen Anita Kullander, som er en av få eksperter i Sverige på evnerike barn (se også tidligere blogginnlegg her), og da falt bitene på plass. Rasmus hadde ikke ADHD eller noen annen diagnose; Rasmus var «bara särbegåvad».
Barn som ikke utvikler problemer i skolen, faglig eller sosialt, har rett til å få vurdert et behov for spesialundervisning. Det er et stort MEN ute og går her: Dersom årsaken til problemene er at barnet er evnerikt faller rettigheten bort. – Snodige greier.
Og vi (ihvertfall jeg!) lar oss begeistre av følgende tekst på nettsidene til regjeringen, datert februar 2013. Ikke fordi teksten er så banebrytende i seg selv, men fordi den faktisk står der den står. – Hurra! –
Krumelurebloggen 