evnerike barn

Svensk TV har de siste dagene hatt flere innslag om evnerike barn. I Sverige kalles de «särbegåvade» Hjernetrimbarn. Dette er hentet fra artikkelen fra SVT’s nettside: Särbegåvade får ofta problem i skolan:

«Lille Rasmus hadde ofte problemer da han var mindre. Da han var 5 år sa han at han ikke ville leve lenger. Det var ikke noe gøy i barnehagen, og han hadde ingen venner, forteller mamma Jessica.

Men Rasmus var heldig og kom til skolehelsetjenesten i Rättvik kommune. Der arbeider psykologen Anita Kullander, som er en av få eksperter i Sverige på evnerike barn (se også tidligere blogginnlegg her), og da falt bitene på plass. Rasmus hadde ikke ADHD eller noen annen diagnose; Rasmus var «bara särbegåvad».

Read Full Article

All giftsBarn som ikke utvikler problemer i skolen, faglig eller sosialt, har rett til å få vurdert et behov for spesialundervisning. Det er et stort MEN ute og går her: Dersom årsaken til problemene er at barnet er evnerikt faller rettigheten bort. – Snodige greier.

Som en oppegående trettenåring sa i direktesendt tv-debatt med Kunnskapsministeren 16. Mai 2012:
«Er vi ikke mennesker, vi da?«

Det er heldigvis politikere i vårt land som har begynt å se urimeligheten i dette. Fredag stilte Venstres Trine Skei Grande følgende spørsmål til Kunnskapsministeren: Read Full Article

Stol

Bilde fra Freedigitalphotos.net

Jeg hoppet i stolen av glede da jeg leste følgende:

Et eget vitensenter som skal understøtte en kommunes visjon om «Barn og unge lærer uten grenser – de utnytter og utvikler sine ressurser og sitt potensiale maksimalt»!

Read Full Article

Les innlegget fra Lena Skår Størseth hos Aftenbladet fra helgen:

Flinkhet står i veien for de evnerike

Skoleflinke liker å gå på skolen, evnerike liker å lære. Skoleflinke adlyder regler, evnerike har mye motstand i seg og stiller ofte kritiske spørsmål med et høyt refleksjonsnivå.

JEG UROER MEG IKKE for de skoleflinke, ei heller for deres ofte ambisiøse foreldre – men for de evnerike. Read Full Article

http://www.freedigitalphotos.net/images/view_photog.php?photogid=587

Foto: freedigitalphotos.net (photo id=587)

De siste ukenes artikler i Stavanger Aftenblad (og Aftenposten) om evnerike barns situasjon i skolen har engasjert mange. Det startet med historien om den evnerike gutten som ble skolevegrer (se under), hvorpå lederen for Kommunalt foreldreutvalg i Stavanger ble intervjuet og sa at denne historien ikke var unik; «Skolen forsømmer de flinke.» – Men det kom mer, bl.a.:

Ella C. Idsøe fra Universitetet i Stavanger (og Skoleklar-prosjektet hos Læringsmiljøsenteret) ble intervjuet; «Stor fare for at de smarte blir skoletapere«. Lederen i oppvekststyret i Stavanger John Peter Hernes erklærte «Vi må bli flinkere med de flinke.»   – Se gjerne også leder fra redaktør i Stavanger Aftenblad; «De glemte elevene«.

Engasjementet hos undertegnede resulterte i en kronikk jeg har skrevet sammen med Bjørn Fredriksen. Den kom på trykk i dag (1.3.13): Read Full Article

Forrige ukes beretning i Stavanger Aftenblad om den evnerike gutten som fikk problemer i skolen samt andre artikler om evnerike barns situasjon ble fredag med ett kontant avvist av den lokale kommentator (og tidligere sjefsredaktør) Tom Hetland.

Han presterte å snu situasjonen 180 grader på hodet:

Spør ikke hva skolen kan gjøre for de flinke, men hva de flinke kan gjøre for skolen! Read Full Article

Lederen i oppvekststyret i Stavanger, John Peter Hernes (H) uttaler i dagens Aftenblad:

Det er påvist at de flinke ikke får et godt nok opplegg tilpasset deres evner. Da må vi jobbe for å bli bedre. Vi må få et system der alle elever, så vel såkalt skolesvake som skoleflinke, skal oppleve mestring på sitt nivå. Read Full Article

Det er..Og vi (ihvertfall jeg!) lar oss begeistre av følgende tekst på nettsidene til regjeringen, datert februar 2013. Ikke fordi teksten er så banebrytende i seg selv, men fordi den faktisk står der den står. – Hurra! –

De fremragende trenger oppmuntring

Alle er enige om at særlig talentfulle matteelever skal ses og stimuleres i skolen. Spørsmålet er hvordan dette bør skje i praksis. Read Full Article