Skole

MadeInDenmark by Stuart MilesDet er gledelig at danskenes KORA (Det Nationale Institut for Kommuners og Regioners Analyse og Forskning) har gjort et dypdykk i «tilstanden» i Folkeskolen for evnerike («højt begavede») barn. Selv om våre venner i sør har hatt temaet på agendaen i lenger tid enn oss i Norge ser vi også der at det er store forskjeller mellom kommunene. Read Full Article

Image courtesy of domdeen at freedigitalphotos.net

Image courtesy of domdeen at freedigitalphotos.net

Det svenske «stödmaterialet» som skal hjelpe lærere og pedagoger med å gi evnerike («särskilt begåvade») elever en bedre skolehverdag er nå presentert for regjeringen og publisert på Skolverkets nettsider.

Arbeidet har pågått en stund, og sluttfasen har ikke vært helt uten kontrovers, ettersom den fremste svenske eksperten på fagfeltet Roland S. Persson til slutt trakk ut sine tre tekster fra «stödmaterialet». (Byråkratene hadde nok noen blindsoner av ideologisk karakter, noe som gjorde at de ikke aksepterte at Persson skrev at noen elever var begavede. Mer om blindsoner og kontrovers kan du lese her hos Sveriges Radio og en kommentar her hos Metro.se – «Få vantrivs så mycket i den svenska skolan som begåvade barn«) Read Full Article

Council of EuropeReprise for noen, men nytt for andre.. I 1994 kom Parlamentarikerforsamlingen i Europarådet med en anbefaling. Denne «Recommandation 1248 (1994)» omhandler utdanning for evnerike barn. Det er 20 år siden anbefalingen kom.. – Hvor lenge kan Norge la være å ta skikkelig tak i temaet slik at norske skoler, skole-eiere, rektorer og lærere får noe skikkelig å forholde seg til, som kan ivareta også disse ungene fra de er små og gjennom hele utdanningsløpet? Så lenge vi ene og alene dytter hodet ned i bøtta som heter «evnerike = høytpresterende» (som f.eks. i Stortingsmeldinger) hopper vi nemlig elegant over at noen unger lærer seg å underyte som følge av manglende tilpasset opplæring fra 1. trinn, og at de snarere kan komme til å gi blaffen i skolen.

Nestemann som erklærer at å ivareta evnerike elever = elitisme kan gå i skammekroken, ta en «time out» og tenke over hvorfor de verdilader et begrep som i utgangspunktet kun er _beskrivende_. En unge er «evnerik på matematikk-området» eller er «evnerik på det språklige området» f.eks., og det kan han/hun være enten det er mange meter bokhyller hjemme, eller mor & far har annet fokus. – Tenk over: Hvilke unger er det som klarer seg best i dagens skolesystem? Hvilken sosioøkonomisk status har de? Bør det være slik?

Under finner du Europarådets anbefaling oversatt til norsk. Jeg understreker at den er oversatt av meg og at du for å få med nøyaktig ordlyd bør gå til den engelske teksten i denne linken. Der Europarådet bruker begrepet «Gifted Children» velger jeg å bruke «evnerike barn» siden dette er det fagbegrepet som brukes i pedagogisk faglitteratur/artikler i Norge per 2015. Read Full Article

By domdeen ID-100104521Hos New Zealands kunnskapsdepartement har man satt evnerike barn på dagsordenen i noen år allerede. Og ikke minst er det forventet at alle skoler skal ha en plan for å ivareta denne elevgruppen.

Særskilt for New Zealand er også at de har hatt et særskilt fokus på å identifisere evnerike barn som tilhører urbefolkningen.  Read Full Article

Bilde: FreeDigitalPhotos.net/Vlado

Bilde: FreeDigitalPhotos.net/Vlado

Det er en glede å informere om et kurs for lærere som vil bli bedre på å ivareta elever som har talent for matematikk. Kurset «Talentmatematikk» settes opp fra Bro Aschehoug i februar 2015.

Som den svenske forskeren Eva Petterson sier må man trene hardt for å nå virkelig langt. Dette gjelder enten man er født med talent for å hoppe høyde eller et talent for matematikk.

En person som er født med talent for å hoppe høyde må trene hardt for å klare 2,40. Det gjelder det samme for matematikk. For å utvikle sitt matematiske potensiale må man få regelmessig trening på riktig nivå. (Eva Petterson)

Mens de høyt presterende elevene følger lærernes instruksjoner og arbeider selvstendig, behøver de evnerike elevene en mer tilpasset undervisning. Ellers er det stor risiko at de blir understimulert og til slutt «slokner» i ren avmakt. (Skolevegring er ikke ukjent i denne elevgruppen!) Se forøvrig mer fra Eva Petterson og andre som har forsket på evnerike elever i innlegget «Smart, men lat» her. Tilbake til kurset som avholdes i februar 2015:

Read Full Article

Owl by bandratLES! – Kulturredaktør i Aftenbladet Solveig Grødem Sandelson har jammen skrevet noen kloke ord her. La gå at mange av oss har en smule snue når vi møter «flink»-begrepet, men det er nå en gang slik at det ordet er godt innarbeidet i norsk språk. Jeg overlever nå ihvertfall det.. – Og særlig når Sandelson treffer spikeren på hodet så til de grader: «Flinke barn treng også å læra» Read Full Article

Running fastDet er en glede å bringe en kortfattet artikkel om et tiltak som forskningen anbefaler for å gi evnerike barn både faglig og sosioemosjonell tilrettelegging: akselerasjon i form av å hoppe over trinn. I Norge kjenner vi kanskje til «forsert løp», altså at ungdomsskole-elever får ta fag i videregående skole, noe som fungerer positivt for noen, men ikke for andre. I hovedsak fordi det norske skolesystemet ikke tenker helhetlig når det gjelder å ivareta elever med et høyt faglig potensiale. (Eksempelvis viser flere undersøkelser at et evnerikt barn er avhengig av flaks dersom han/hun skal få tilpasset opplæring over tid.)

Read Full Article