Side 8 av 33

Council of EuropeReprise for noen, men nytt for andre.. I 1994 kom Parlamentarikerforsamlingen i Europarådet med en anbefaling. Denne «Recommandation 1248 (1994)» omhandler utdanning for evnerike barn. Det er 20 år siden anbefalingen kom.. – Hvor lenge kan Norge la være å ta skikkelig tak i temaet slik at norske skoler, skole-eiere, rektorer og lærere får noe skikkelig å forholde seg til, som kan ivareta også disse ungene fra de er små og gjennom hele utdanningsløpet? Så lenge vi ene og alene dytter hodet ned i bøtta som heter «evnerike = høytpresterende» (som f.eks. i Stortingsmeldinger) hopper vi nemlig elegant over at noen unger lærer seg å underyte som følge av manglende tilpasset opplæring fra 1. trinn, og at de snarere kan komme til å gi blaffen i skolen.

Nestemann som erklærer at å ivareta evnerike elever = elitisme kan gå i skammekroken, ta en «time out» og tenke over hvorfor de verdilader et begrep som i utgangspunktet kun er _beskrivende_. En unge er «evnerik på matematikk-området» eller er «evnerik på det språklige området» f.eks., og det kan han/hun være enten det er mange meter bokhyller hjemme, eller mor & far har annet fokus. – Tenk over: Hvilke unger er det som klarer seg best i dagens skolesystem? Hvilken sosioøkonomisk status har de? Bør det være slik?

Under finner du Europarådets anbefaling oversatt til norsk. Jeg understreker at den er oversatt av meg og at du for å få med nøyaktig ordlyd bør gå til den engelske teksten i denne linken. Der Europarådet bruker begrepet «Gifted Children» velger jeg å bruke «evnerike barn» siden dette er det fagbegrepet som brukes i pedagogisk faglitteratur/artikler i Norge per 2015. Read Full Article

Photo by Stuart MilesVi har ofte en forventning om hvordan «barn er» i en bestemt alder, og ikke minst er skolene våre innrettet på at barna «er» slik eller sånn. Når man er 6 år er man skolemoden, punktum. Når man er 5 år er man det ikke, punktum. Fireåringer leser ikke (eller driver ikke med multiplikasjon), og dersom de _gjør_ det har vi antagelig å gjøre med ekstremt pushy foreldre, punktum. (Hva ville du tenkt dersom du møtte en 2-åring som elsket å diskutere vannpartikler?)
Når man er 13/14 år er det ungdomsskolens forventninger og «mal» som holdes opp foran den gryende ungommen. Du må gjerne være faglig sterk, men helst ikke for langt foran.. Og du må ihvertfall være grei og tilpasningsdyktig dersom du skal gjenkjennes som «flink».

Eller? Read Full Article

RiksløvenÅ la et barn begynne tidligere på skolen enn ved «standard» tid (det være seg ved 6 år eller 7 år, avhengig av hvordan regelverket har vært) har nok vært omdiskutert i mange kretser opp gjennom årene. Det er forsåvidt interessant å observere at synsing dominerer i landskapet. Foreldre som har søkt om – og fått utredet & gjennomført – fremskutt skolestart for sitt barn har ikke sjelden møtt skeive blikk og hånlige ord om at de «fratar barnet sitt en barndom» osv. Read Full Article

Da foreldrenettverket Lykkelige barn arrangerte sin forrige konferanse i Oslo i oktober 2013 satt leder av Lektorlaget, Gro Elisabeth Paulsen, i panelet som diskuterte hvordan norsk skole skulle bli bedre på å «Anerkjenne, gjenkjenne og ivareta» (konferansens tema) evnerike elever.

Da Cappelen Damm arrangerte kunnskapfrokost om evnerike barn (her) i oktober i år var leder i Lektorlaget også med (og du kan se henne i et intervju hos TV2 i samme anledning i min bloggartikkel om frokosten her). Read Full Article

By domdeen ID-100150008NRK-nyhetene fulgte nylig Torbjørn Røe Isaksen på en tur til Canada der han var på en skole og ble vist rundt. På denne skolen hadde de også et «gifted program», og både ministeren og flere elever ble intervjuet om dette. Syntes Røe Isaksen at dette var noe å ta med hjem? Såvidt jeg husker svarte han at han nok ikke trodde at vi skulle kopiere det Canadiske systemet, men at man i Norge måtte finne egne løsninger. (Se mer om Canada og «gifted education» f.eks. her og her. Eller les om «Building gifts into talents: Brief overview of the DMGT 2.0» av Françoys Gagné, Ph. D. – fra hans foredrag i Second Life her). Read Full Article

By domdeen ID-100104521Hos New Zealands kunnskapsdepartement har man satt evnerike barn på dagsordenen i noen år allerede. Og ikke minst er det forventet at alle skoler skal ha en plan for å ivareta denne elevgruppen.

Særskilt for New Zealand er også at de har hatt et særskilt fokus på å identifisere evnerike barn som tilhører urbefolkningen.  Read Full Article

Bilde: FreeDigitalPhotos.net/Vlado

Bilde: FreeDigitalPhotos.net/Vlado

Det er en glede å informere om et kurs for lærere som vil bli bedre på å ivareta elever som har talent for matematikk. Kurset «Talentmatematikk» settes opp fra Bro Aschehoug i februar 2015.

Som den svenske forskeren Eva Petterson sier må man trene hardt for å nå virkelig langt. Dette gjelder enten man er født med talent for å hoppe høyde eller et talent for matematikk.

En person som er født med talent for å hoppe høyde må trene hardt for å klare 2,40. Det gjelder det samme for matematikk. For å utvikle sitt matematiske potensiale må man få regelmessig trening på riktig nivå. (Eva Petterson)

Mens de høyt presterende elevene følger lærernes instruksjoner og arbeider selvstendig, behøver de evnerike elevene en mer tilpasset undervisning. Ellers er det stor risiko at de blir understimulert og til slutt «slokner» i ren avmakt. (Skolevegring er ikke ukjent i denne elevgruppen!) Se forøvrig mer fra Eva Petterson og andre som har forsket på evnerike elever i innlegget «Smart, men lat» her. Tilbake til kurset som avholdes i februar 2015:

Read Full Article

Owl by bandratLES! – Kulturredaktør i Aftenbladet Solveig Grødem Sandelson har jammen skrevet noen kloke ord her. La gå at mange av oss har en smule snue når vi møter «flink»-begrepet, men det er nå en gang slik at det ordet er godt innarbeidet i norsk språk. Jeg overlever nå ihvertfall det.. – Og særlig når Sandelson treffer spikeren på hodet så til de grader: «Flinke barn treng også å læra» Read Full Article