tilpasset opplæring

Council of EuropeReprise for noen, men nytt for andre.. I 1994 kom Parlamentarikerforsamlingen i Europarådet med en anbefaling. Denne «Recommandation 1248 (1994)» omhandler utdanning for evnerike barn. Det er 20 år siden anbefalingen kom.. – Hvor lenge kan Norge la være å ta skikkelig tak i temaet slik at norske skoler, skole-eiere, rektorer og lærere får noe skikkelig å forholde seg til, som kan ivareta også disse ungene fra de er små og gjennom hele utdanningsløpet? Så lenge vi ene og alene dytter hodet ned i bøtta som heter «evnerike = høytpresterende» (som f.eks. i Stortingsmeldinger) hopper vi nemlig elegant over at noen unger lærer seg å underyte som følge av manglende tilpasset opplæring fra 1. trinn, og at de snarere kan komme til å gi blaffen i skolen.

Nestemann som erklærer at å ivareta evnerike elever = elitisme kan gå i skammekroken, ta en «time out» og tenke over hvorfor de verdilader et begrep som i utgangspunktet kun er _beskrivende_. En unge er «evnerik på matematikk-området» eller er «evnerik på det språklige området» f.eks., og det kan han/hun være enten det er mange meter bokhyller hjemme, eller mor & far har annet fokus. – Tenk over: Hvilke unger er det som klarer seg best i dagens skolesystem? Hvilken sosioøkonomisk status har de? Bør det være slik?

Under finner du Europarådets anbefaling oversatt til norsk. Jeg understreker at den er oversatt av meg og at du for å få med nøyaktig ordlyd bør gå til den engelske teksten i denne linken. Der Europarådet bruker begrepet «Gifted Children» velger jeg å bruke «evnerike barn» siden dette er det fagbegrepet som brukes i pedagogisk faglitteratur/artikler i Norge per 2015. Read Full Article

Photo by Stuart MilesVi har ofte en forventning om hvordan «barn er» i en bestemt alder, og ikke minst er skolene våre innrettet på at barna «er» slik eller sånn. Når man er 6 år er man skolemoden, punktum. Når man er 5 år er man det ikke, punktum. Fireåringer leser ikke (eller driver ikke med multiplikasjon), og dersom de _gjør_ det har vi antagelig å gjøre med ekstremt pushy foreldre, punktum. (Hva ville du tenkt dersom du møtte en 2-åring som elsket å diskutere vannpartikler?)
Når man er 13/14 år er det ungdomsskolens forventninger og «mal» som holdes opp foran den gryende ungommen. Du må gjerne være faglig sterk, men helst ikke for langt foran.. Og du må ihvertfall være grei og tilpasningsdyktig dersom du skal gjenkjennes som «flink».

Eller? Read Full Article

By domdeen ID-100104521Hos New Zealands kunnskapsdepartement har man satt evnerike barn på dagsordenen i noen år allerede. Og ikke minst er det forventet at alle skoler skal ha en plan for å ivareta denne elevgruppen.

Særskilt for New Zealand er også at de har hatt et særskilt fokus på å identifisere evnerike barn som tilhører urbefolkningen.  Read Full Article

Running fastDet er en glede å bringe en kortfattet artikkel om et tiltak som forskningen anbefaler for å gi evnerike barn både faglig og sosioemosjonell tilrettelegging: akselerasjon i form av å hoppe over trinn. I Norge kjenner vi kanskje til «forsert løp», altså at ungdomsskole-elever får ta fag i videregående skole, noe som fungerer positivt for noen, men ikke for andre. I hovedsak fordi det norske skolesystemet ikke tenker helhetlig når det gjelder å ivareta elever med et høyt faglig potensiale. (Eksempelvis viser flere undersøkelser at et evnerikt barn er avhengig av flaks dersom han/hun skal få tilpasset opplæring over tid.)

Read Full Article

Dygtig dygtigere dygtigstHusker du boken ”Talent i skolen”? Den ble utgitt i Danmark i 2011 og kom på norsk i 2012. Nå har forfatterne kommet med en oppfølger hvor de går videre på de samme spor som i den første boken, nemlig hvordan en inkluderende skole kan ivareta elever med sterke evner og talenter.

Boken «Dygtig, dygtigere, dygtigst» er skrevet av tre av Danmarks ledende fagpersoner når det gjelder evnerike elever og talentutvikling i skolen: Read Full Article

Image courtesy of domdeen at freedigitalphotos.net

Image courtesy of domdeen at freedigitalphotos.net

Hvordan skal skoler klare å ivareta evnerike elever i et land der man i flere tiår både har manglet kompetanse om elevgruppen og verktøy for å ivareta dem?

Ja, det kan man lure på både i Norge og i Sverige. Men forskjellen mellom våre to naboland er nå at svenskene virkelig er igang med tiltaksdelen. Det hender saker hos våre venner over kjølen!

Read Full Article

RiksløvenFlinke folk tenker kloke tanker. Flinke folk har flyttet flere flinke elever inn i en virtuell matematikkskole.

Statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har vært på besøk i Horten i Vestfold for å sjekke hvordan noen av Vestfolds matematikktalenter har det når de undervises via den nye virtuelle matematikkskolen: Read Full Article

Jeg må bringe en reprise i dag. Ikke fra bloggen, men fra Utdanningsforbundets pedagogikk-tidsskrift «Bedre Skole» nr. 3 – 2009. Artikkelen hadde jeg egentlig glemt, men så dukket den opp igjen en gang i sommer. Forunderlig hvordan ting aldri blir borte i i dette flotte internettet.. – Men det å få alle artikler jeg har på listen ut på Krumelurebloggen, det tar for tiden litt tid. (Litt frustrerende egentlig når virkeligheten griper forstyrrende inn i bloggosfæren!) – Men, altså: Read Full Article

Image courtesy of adamr at freedigitalphotos.net

Image courtesy of adamr at freedigitalphotos.net

Noen ganger sperrer man opp øynene litt ekstra. Tidligere i høst var en slik anledning. Rett før jeg scrollet gjennom «Utdanningsspeilet 2013» på Utdanningsdirektoratets nettsider hadde jeg vært i kontakt med en forelder som var helt fortvilet over at skolen ikke anser tilpasset opplæring som deres oppgave så lenge eleven ligger langt foran de andre faglig (og samtidig skjønte ikke denne skolen at de var i ferd med å drepe elevens skolemotivasjon!). – Og jeg har hørt det før.. Ofte begrunnet med ressurser, eller med resultatlikhet («Om noen av våre elever ønsker bedre karakterer enn 3, så er det opp til dem. Vi jobber bare for å løfte alle til karakteren 3.») Read Full Article