Jeg ønsker å fortelle om til 3 elever som går på skole her i Norge. I den norske enhetsskolen som skal gi like muligheter for alle:
Elev X:
Er veldig urolig i klassen sin. Pratsom. Sitter ikke stille. Forstyrrer mye. Han gjør aldri lekser og lærte å lese temmelig sent. De fleste skylder på bakgrunnen hans. Har foreldre fra et afrikansk land som begge jobber i typiske lavstatusyrker. Når man snakker med X virker han ualminnelig oppvakt og engasjert. Mange ganger har noen jeg kjenner tenkt at her er det stor «omløpshastighet» i hodet, tenk for et potensiale! Men hva skjer?
I 3. klasse hadde han ikke lært å lese. Da tok en lærer tak i akkurat dette (flaks!) og nærmest «tvang ham» til å lære å lese. På 2 måneder gikk gutten opp i nest øverste mestringsgruppe i norsk og matte (4 nivåer) og til den høyeste i engelsk. Fortsatt uten å gjøre en lekse. Han burde ha blitt oppdaget og utfordret i første klasse. Noen burde passe på at han får utvikle sitt potensiale. Dessverre er det ingen på hans skole som tar tak i hans evner, ingen voksen har hatt tro på at han blir annet enn kanskje taxisjåfør pga av bakgrunnen hans. Hjemme er kanskje ikke utdanning så viktig og de voksne har mer enn nok med sitt.
Er dette riktig forvaltning av denne guttens ressurser? Read Full Article