Boken «Højtbegavede børn i skolen» kom på GeGe forlag sommeren 2014, og er skrevet av Mette Welling, Rasmus Welling og Lene Kobbernagel. Alle tre er/har vært lærere i den danske folkeskolen, samtidig som to av forfatterne både har spesialpedagogisk utdanning og erfaring fra foreningen Gifted Children (som er Foreldrenettverket Lykkelige barn sin søsterorganisasjon i Danmark.) Read Full Article
Side 7 av 33
Noen pedagoger er mer i vinden enn andre. En av dem som definitivt har vært i vinden de siste årene er britiske James Nottingham som du ser på bildet til høyre her.
Han er en dyktig foredragsholder som jeg også hadde gleden av å treffe på et lokalt FAU-arrangement for noen år siden. Den gang var temaet hvordan merkelapper (labels) både foreldre og lærere setter på barna faktisk kan være med på å hindre læring. (Interessert? Sjekk ut videoen «Labels limit learning» fra TedX Norrköping).
Et av de temaene han også tok opp i sitt foredrag den gangen var hvordan vi i skolen bør fokusere på barnas fremgang, i stedet for deres resultater. Undertegnede satt nærmest og hoppet i stolen, og jeg måtte selvsagt huke tak i ham etter foredraget og diskutere dette temaet med ham – ut fra mitt perspektiv. Read Full Article
Annethvert år arrangeres en stor verdensomspennende konferanse i regi av World Council for Gifted And Talented Children, og i år er det for første gang nordisk vertskap for konferansen: Odense, Danmark. Read Full Article
«Unnskyld, kjære barn. Vi visste ikke. Du er ikke slem, ikke lat. Vi skal ikke kjefte mer…» – Les denne svenske mammaens historie i dag!
Vi snakker om en 5-åring født tidlig på året. Frøkna har bestevenner som hun har lekt med i flere år. De er bare litt eldre, men de er født på andre siden av årsskiftet. Og det årsskiftet har mye å si for byråkratiet, viser det seg. Read Full Article
Etter at vi i Skandinavia har hengt en smule i tåka sammenlignet med våre europeiske kolleger når det gjelder å anerkjenne at evnerike barn både finnes, og at de trenger en annen type undervisning enn mange andre, har det nå begynt å skje saker og ting i Sverige. Heia! Hos våre venner over kjølen har man i høst og vinter hatt igang et arbeid for å utvikle et støttemateriell som kan hjelpe de svenske skolene å ivareta evnerike, eller som de har vært kalt i Sverige «särbegåvade«, elever.
Materialet skal forøvrig fremvises for den svenske regjeringen 30. april, så snart ser det faktisk ut til at vi i Norge er det eneste landet i Europa der skolen har null, nix, nada å støtte seg fra sentralt hold til når det gjelder ivaretakelse av evnerike barn (Bortsett fra Bærum kommunes veiledningsmateriell som kom nylig, heldigvis er dette digitalt tilgjengelig på nett!). (- Ikke så rart da, kanskje at en norsk mamma spurte om det er brysomt for skolen om barnet «kan for mye» og spør «Må man dempe faglig interesse?»)
Men til Sverige igjen
Heia Bærumsskolen. Gratulerer hjerteligst som den første kommunen i landet der man ikke bare har anerkjent at evnerike elever er noe vi som jobber i skolen må kunne noe om. De har i tillegg laget en veileder (en såkalt «digital ressursperm») for oss som har med barn å unge å gjøre!
Når evnerike barn møter en barnehage eller skole der det mangler kunnskap om dem kan det føre til ymse utfordringer, noe vi har sett i ulike medieoppslag de siste årene (og takk til Foreldrenettverket Lykkelige barn for disse medieoppslagene!). (Se forøvrig min side med mange lenker til nettartikler fra de siste årene her.)
Jeg startet dagen i dag med å ta en kikk over kjølen der Sveriges Radio beretter om at i den svenske skolen er det mange evnerike barn som mistrives. Og så gjør jeg meg noen refleksjoner, og jeg kjenner på utålmodighet og frustrasjon over manglende fremdrift. Over unger som sliter fordi vi voksne ikke agerer. Read Full Article
Tenk deg følgende elev:
Glad i matematikk, det har vært noen problemer i småskolen hittil.Vansker med å sitte rolig, mye vandring, en del uro og uttrykt frustrasjon..
Men nå har lærere og foreldre i samarbeid begynt å prøve ut et opplegg der han får
matteoppgaver to trinn opp. En time i uka får han hospitere med de eldre elevene, resten av tiden sitter han sammen med jevnaldrende men jobber med «sine ting», Foreldrene følger også ekstra opp hjemme slik at han skal klare å jobbe på sitt nivå selv om de andre gjør andre oppgaver. Så langt fungerer det kjempebra. Read Full Article



